Besettende samtaler

Ikke godt å si hva som gjør sterkest inntrykk: Pernilla Augusts kraftprestasjon, Liv Ullmanns finstemte regi eller rett og slett det faktum at over to timers snakking kan holde deg i slik spenning.

Alt sammen, antakelig, sammen med Sven Nykvists vakre bilder. Det viser bare at mennesker kan være rene bomber av private «special effects», når de som her skånselløst blottlegger seg.

Engasjerende

«Enskilda samtal» er altså filmversjonen av fjorårets TV-satsing «Fortrolige samtaler», Ingmar Bergmans fortelling om sine foreldre Anna og Henrik. Ullmann har beskåret sitt verk med godt over en time, og slik snytt oss kinogjengere for Annas samtale med sin mor. Men filmen lever sitt eget liv. Annas (Pernilla August) selvransaking er intenst engasjerende.

Vi møter henne i en alder av 36, på et tidspunkt da hun i ett år har bedratt Henrik (Samuel Fröler) med den yngre teologistudenten Tomas (Thomas Hanzon). Et tilfeldig møte og en opprivende samtale med sjelesørgeren Jakob (Max von Sydow) setter i gang en kjede av oppgjør.

Klokt gjort

Det handler om konflikten mellom frihet og trofasthet, om kjærlighet og lojalitet, om sannhet og løgn og om ensomhet. I disse samtalene med mennene i sitt liv utfordrer Anna seg selv og dem. Og visst er det fortrolige samtaler, men de er ikke mer private enn at de fleste av oss vil finne atskillig allmenngyldig stoff å tenke over. Det er klokt gjort.

Det er også uhyre velspilt. Pernilla Augusts prestasjon er spesielt imponerende, slik hun konstant er i fokus. Møtene mellom hennes Anna og Max von Sydows nydelige Jakob klistrer seg sterkest til minnet - to gode grunner til å gå på kino, selv om du så fjernsyn i fjor.

Det fins flere. Den viktigste kanskje at «Enskilda samtal» byr på vett, forstand, opplevelse og dyp menneskelighet.