Besettendedjevelskap

Intet mindre enn det ondes eksistens er det den amerikanske forfatteren Karen Hall tar for seg i romanen «Forbannelsen». Og på typisk amerikansk vis blir hun håndfast, konkret - barnslig, vil kanskje mondene europeere si - når hun lar ondskapen materialisere seg i form av - ja - demoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

De tar bolig i saskesløse mennesker, og omgjør dem til sitt redskap. Den som nå tror dette er en bok om eksorsisme - djevelutdrivelse - har altså fullstendig rett, og det kan jo være god nok grunn til at man som leser vil holde seg unna. Men det bør man ikke gjøre. Forbannelsen er en fascinerende roman - tidvis besettende, bokstavelig talt. Dessuten er den så strålende oversatt av Heidi Grinde at den norske språkdrakten blir argument nok i seg selv for å lese boka.

Umotivert

Utgangspunktet? Så galt som det kan bli, skal man legge rasjonelle, kjølige betraktninger til grunn. Det hviler en forbannelse over bondefamilien Landry i Georgia, USA. Moren og faren i familien tar livet av seg, det samme gjør to av de fire barna. Den ene av dem, den eneste vellykte, har først skutt en unggutt i en brennvinssjappe, tilsynelatende fullstendig umotivert. En tredje bror dømmes til døden for massedrap, og den fjerde, Jack, er ennå igjen. Det er ham demonen vil ta bolig i nå, etter å ha ødelagt de andre.

Samtidig handler romanen om jesuittpresten Michael, en typisk bornert og sympatisk katolikk, troende, men likevel skeptisk, rasjonell, men likevel varm, kritisk, men likevel lojal overfor kirken, så lenge det er mulig, i hvert fall. Også han konfronteres med demonene, han, som alltid har intellektualiert vekk det ondes eksistens. Og mens jeg skriver dette handlingsreferatet, opplever jeg et presserende forklaringsproblem: Hvordan kan en bok med et innhold som dette overhodet være verdt å lese? La gå at den er glitrende oversatt, la gå at den rent ytre sett er spennende - for det er den - men likevel! Djevelen har tross alt vært fraværende i alle dannende kretser i det meste av dette århundret, og det er få av oss som savner ham.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer