KONTROVERSIELT: Atomkraft er fortsatt et stridens eple. På bildet vises kjøletårn ved Golfech-atomkraftverket ved Toulouse, sørvest i Frankrike. Foto: REUTERS/Regis Duvignau
KONTROVERSIELT: Atomkraft er fortsatt et stridens eple. På bildet vises kjøletårn ved Golfech-atomkraftverket ved Toulouse, sørvest i Frankrike. Foto: REUTERS/Regis DuvignauVis mer

Debatt: grønne obligasjoner

Beskyldninger det ikke er dekning for

CICERO har aldri konkludert med at det er «fy-fy» å investere i atomkraft.

Meninger

CICERO har aldri konkludert med at det er «fy-fy» å investere i atomkraft, slik Øystein Heggdal anklager oss for i Dagbladet 16.mars. Heggdal beskylder CICERO for «klimahykleri» fordi vi i vårt arbeid med grønne obligasjoner angivelig mener at atomkraft er «fy-fy» eller «brune» investeringer. Vi har aldri vurdert grønne obligasjoner som inkluderer atomkraft, så det er vanskelig å se hva kritikken er basert på.

Det investordrevne globale grønne obligasjonsmarkedet er i sterk vekst og viser at verden har startet omstillingen til et lavkarbon og klimarobust samfunn. Det er i obligasjonsmarkedet selskaper, kommuner og stater låner penger direkte av investorer. Dette gjør de for å slippe å være for avhengige av sine bankforbindelser. I dette markedet har CICERO hatt en viktig rolle i å fortelle hva forskningen anser som grønne investeringer. Vi gjorde den første uavhengige vurderingen av grønne obligasjoner for ti år siden, og gjennomførte flest slike vurderinger i verden i 2016.

Det er riktig, som Heggdal skriver, at vi graderer grønne obligasjoner etter en skala som går fra mørkegrønn til lysegrønn. De mørkegrønne investeringene er de investeringene som står seg best i et langsiktig perspektiv, som tog og trikk, og fornybar energi, mens lysegrønne prosjekter reduserer utslippene på kortere sikt, som mer effektiv bruk av fossil energi.

Det som ikke er riktig er at vi har konkludert med at atomkraft er fy-fy investeringer. Vi har vurdert rammeverk for mer enn 60 ulike utstedere (Verdensbanken, HSBC, Quebec, m.fl.) av grønne obligasjoner og ingen av dem har hatt atomkraft som en del av sin prosjektportefølje.

I noen tilfeller har det imidlertid som Heggdal viser til vært relevant å opplyse om at obligasjonen ikke finansierer atomkraft. Atomkraft er en klimamessig god løsning, men har utfordringer knyttet til avfall og sikkerhet. Vi vet at mange investorer som blant annet Blackrock (verdens største investeringsselskap) og Zürich Investment Group er opptatt av det siste. Men også fornybar energi som vannkraft, vind og bioenergi har sine utfordringer. Vår rolle er å formidle både de klimamessige fordelene ved slike prosjekter, men også utfordringene.

Der det er utfordringer vurderer vi hvordan disse er tenkt håndtert i de konkrete prosjektene. Til syvende og sist er det investorene som bestemmer hvilke grønne obligasjoner de ønsker å investere i – ikke CICERO, og de forbeholder seg retten til å plukke de mest bærekraftige prosjektene.

Det som gjør dette markedet særlig lovende med tanke på å mobilisere grønn kapital, er den fruktbare dialogen mellom miljøkompetente utstedere, uavhengige klimaforskere og ansvarlige investorer om hva som er grønt. En dialog som skjer uten innblanding fra tunge politiske og byråkratiske prosesser.

Grønne obligasjoner har et stort ubrukt potensial, særlig for kommuner og selskaper innen fornybar energi i Norge. Hvis Heggdals blomstrende beskyldninger i Dagbladet er med på skape blest om dette markedet i Norge ønsker vi oppmerksomheten velkommen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook