ATOMVÅPEN: Eksplosjonen over Nagasaki, 9. august, 1945.   Foto: Everett Historical / Shutterstock / NTB Scanpix
ATOMVÅPEN: Eksplosjonen over Nagasaki, 9. august, 1945.   Foto: Everett Historical / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Beskytt folket mot Tetzschner

Både russiske og amerikanske ubåter seiler mer i nordområdene enn på lenge.

Meninger

Stortinget må beskytte Norges befolkning mot politikere som Michael Tetzschner. Den 24. mai unnlot de dette. Med 17 mot 149 stemmer sa et stort flertall at et grunnlovsforbud mot atomvåpen på norsk jord ikke var viktig nok til å innlemmes. Det samme flertallet som jobber for et internasjonalt rettslig bindende rammeverk mot kjernevåpen, fant ikke plass for å gjøre Norge til en pådriver i denne runden.

Debatten handlet i bunn og grunn om Norge som framtidig kjernefysisk slagmark, og inneholdt en rekke henvisninger til hva som har vært etablert norsk politikk siden Gerhardsen II-regjeringen i 1957: «Ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid».

Forskjellen på etablert politikk og lovs form klarte Tetzschner å vise tydelig fra talerstolen: «Vi mener at våre myndigheter må kunne vurdere endringer i base- og atomvåpenpolitikken dersom situasjonen skulle tilsi det, f.eks. etter en internasjonal krise eller forverring av dramatisk art i negativ retning.»

Denne argumentasjonen bør bekymre også ledelsen i Arbeiderpartiet, partiet som sammen med SV løftet fram det nevnte grunnlovsforslaget i 2012. I 2016 var det bare Ap's Marit Nybakk sammen med Venstre, SV og MDG som sto igjen. Et tillegg til grunnloven ville sendt en klar beskjed til både allierte og andre: Norge aksepterer ikke atomvåpen som et politisk verktøy. Men hvorfor mener noen at det i 2016 er viktig å ha muligheten til å bruke Norge som base for atomvåpen?

Frp's Tom E.B. Holthe valgte å vise til lovforslaget som overflødig. Norske regjeringers doktrine har jo ikke endret seg siden 1957 - selv om den bare gjelder i fredstid, og er uforpliktende. Holthes ellers sterke innlegg viste til at også Natos strategiske konsept forplikter medlemslandene til å jobbe for en atomvåpenfri verden og at Norge «(…) må og bør videreføre sin holdning til atomvåpen og fortsette sitt utrettelige arbeid med å endre verdens syn på atomvåpen.».

Sammenlikner man dette med at Frp's regjeringspartner Høyre i Stortinget har valgt å ikke framheve atomforliket de inngikk med Arbeiderpartiet i vinter, peker det mot at Høyre ikke har forstått hva en kjernefysisk krig faktisk innebærer.

Tetzschner later til å tro at sjansen for konvensjonelle angrep mot Norge blir mindre om man «(…) ikke prinsipielt fraskriver seg muligheten til å bruke denne våpentypen, (…)».

Samtidig vet vi at atomkriger har nær ødelagt verden mange ganger ved uhell og misforståelser - derav framstår argumentasjonen om atomavskrekking på norsk jord i 2016 mest som ignorant. Men det praktiske problemet oppstår når gufset fra fortida igjen blir aktuelt. Både russiske og amerikanske ubåter seiler mer i nordområdene enn på lenge. Enkelte av båtene har våpenkraft nok til å utslette hele land og kan dermed umiddelbart ta livet av hundrevis av millioner med mennesker.

Venstres Sveinung Rotevatn var også forundret over hvordan man kan vise til en praksis som bare gjelder fram til den endres av en hvilken-som-helst regjering. Hvem skal komme ofrene for en igangsatt kjernefysisk krig i Norge til unnsetning? Ingen. Konsekvensene ved en atomkrig har ingen lindrende hjelpeapparat, derfor representerer den også noe unikt som ikke kan sidestilles med andre masseødeleggelsesvåpen. Dette selv om Ap's Martin Kolberg forsøkte med henvisninger til biologiske og kjemiske våpen.

Da Forsvaret varslet at en amerikansk atomubåt skulle legge til kai i Tromsø tidligere i mai, var de raskt ute med å korrigere at båten ikke kunne bære atomvåpen. Dette er en antakelse, fordi amerikansk avskrekkingspolitikk er å aldri bekrefte hvilke våpentyper som er om bord på fartøyer. Heller enn å håpe eller gjette at man ikke får besøk av en atomvåpenbærende utbåtklasse i framtida, burde norske myndigheter kreve garantier og muligheten til å få verifisere dette, som et prinsipp. Om man synes det er ubehagelig at en nær alliert ikke vil svare, kunne man vist til grunnloven. Motstykket til dette er selvsagt flere atomvåpenbærende russiske ubåter langs Norges kyst. Disse båtene er også mer utsatt for uhell enn de amerikanske.

Den økte ubåtaktiviteten i nordområdene burde det være i Norges interesse å kjøle ned. Det er vi som først vil oppleve katastrofen om en reaktor i de atomkraftdrevne fartøyene blir utsatt for uhell eller konflikt.

En annen merkverdighet er tiltroen til at en norsk mindretallsregjering under press fra sterke allierte skal klare å si nei til innføring, utplassering, produksjon eller i verste fall bruk i en tilspisset situasjon. Grunnloven er der nettopp for å beskytte oss mot de situasjonene hvor en prinsipiell tilnærming er viktigere enn en et fåtalls personers vurderinger i en krise. Derfor bør ikke en tilfeldig regjering, i en tilfeldig situasjon, få lov til å avgjøre et spørsmål som går på noe så grunnleggende som retten til å leve i fred.

Forslaget bør derfor reises igjen, klar for en ny debatt en gang etter valget i 2017. Fortsetter opprustningen og spenningen i nord med samme tempo som i dag, kan den bli avgjørende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook