DEBATT

Beskytt folket mot Tetzschner

Både russiske og amerikanske ubåter seiler mer i nordområdene enn på lenge.

ATOMVÅPEN: Eksplosjonen over Nagasaki, 9. august, 1945.   Foto: Everett Historical / Shutterstock / NTB Scanpix
ATOMVÅPEN: Eksplosjonen over Nagasaki, 9. august, 1945.   Foto: Everett Historical / Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Stortinget må beskytte Norges befolkning mot politikere som Michael Tetzschner. Den 24. mai unnlot de dette. Med 17 mot 149 stemmer sa et stort flertall at et grunnlovsforbud mot atomvåpen på norsk jord ikke var viktig nok til å innlemmes. Det samme flertallet som jobber for et internasjonalt rettslig bindende rammeverk mot kjernevåpen, fant ikke plass for å gjøre Norge til en pådriver i denne runden.

Debatten handlet i bunn og grunn om Norge som framtidig kjernefysisk slagmark, og inneholdt en rekke henvisninger til hva som har vært etablert norsk politikk siden Gerhardsen II-regjeringen i 1957: «Ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid».

Forskjellen på etablert politikk og lovs form klarte Tetzschner å vise tydelig fra talerstolen: «Vi mener at våre myndigheter må kunne vurdere endringer i base- og atomvåpenpolitikken dersom situasjonen skulle tilsi det, f.eks. etter en internasjonal krise eller forverring av dramatisk art i negativ retning.»

Denne argumentasjonen bør bekymre også ledelsen i Arbeiderpartiet, partiet som sammen med SV løftet fram det nevnte grunnlovsforslaget i 2012. I 2016 var det bare Ap's Marit Nybakk sammen med Venstre, SV og MDG som sto igjen. Et tillegg til grunnloven ville sendt en klar beskjed til både allierte og andre: Norge aksepterer ikke atomvåpen som et politisk verktøy. Men hvorfor mener noen at det i 2016 er viktig å ha muligheten til å bruke Norge som base for atomvåpen?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer