Beskyttelse i Norge

PÅ LEDERPLASS

5.2 kommenterer Dagbladet et oppslag i Aftenposten om en albansk tvangs-prostituert kvinne som trengte beskyttelse fordi hun hadde vitnet mot bakmennene. Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo i sin tid en henvendelse via den norske ambassaden i Tirana om å gi beskyttelse til kvinnen. Lederen avslutter på en flåsete måte med å antyde at UDI med dette motarbeider regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn. UDI er tvert imot aktivt engasjert i regjeringens arbeid for å bekjempe menneske-handel. Blant annet i programmet for vitnebeskyttelse. I denne sammenheng vil UDI også kunne bidra til å gi ofre for menneskehandel i andre land oppholdstillatelse i Norge. Da som en del av et program der også andre offentlige myndigheter vil være involvert.

I den konkrete saken

fra Albania var en del av UDIs vurdering at det ikke var hensiktmessig å ta imot de tvangsprostituerte kvinnene til Norge så lenge vi på det tidspunktet verken hadde et vitnebeskyttelsesprogram eller et sosialt apparat som kunne håndtere dette slik at kvinnene unngikk å havne i det samme uføret her i landet.

Dagbladet gjengir UDIs begrunnelse for ikke å behandle henvendelsen fra Tirana på en særdeles unyansert måte. Det er riktig at asylsøknader fremmet fra utlandet ikke blir realitetsbehandlet. Likevel er det mulig å ta imot mennesker på flukt via ambassader på den kvoten vi har for overføringsflyktninger. Normalt tas slike flyktninger ut gjennom FNs høykommissær for flyktninger. Prinsipielt er det likevel ingenting i veien for også å ta imot mennesker via ambassader på denne kvoten. Dette er noe vi ønsker å få på plass kriterier og rutiner for i samarbeid med berørte departementer.