Beslutning om forvaring

FORVARING: Det har vært store oppslag i det siste om prøveløslatelse fra forvaring. Etter at ordningen med forvaring trådte i kraft i stedet for sikring, ble også systemet for prøveløslatelse forandret. Før var det Justisdepartementet, som anstalten var og er direkte underlagt, som besluttet friere former for sikring. Også i dag kan kriminalomsorgen beslutte prøveløslatelse, når påtalemyndigheten samtykker. Domstolen beslutter når kriminalomsorgen går imot.Hvorfor forandret man reglene, slik at domstolen kom mye tyngre inn enn i forbindelse med den gamle sikringsordningen?Det er flere grunner til dette, bl.a. at forvaring er en straff, men sikring formelt sett ikke var en straff, men en særreaksjon utenfor selve straffen. Men det er en annen grunn jeg vil fokusere på her. Det gamle sikringssystemet ble bl.a. kritisert for at «bukken passet havresekken», dvs. at det var forvaltningen som traff beslutning i et så vitalt spørsmål for fangene som relativ frihet eller fortsatt innesperring. Ingen uavhengig instans var i bildet. Den gamle ordningen reiste dermed et stort rettssikkerhetsproblem. Problemet ble løst ved å bringe domstolen mye tyngre inn.Domstolen er neppe dårligere til å forutsi farlighet enn fengslet. Også domstolen får de råd den kan få fra eksperter, og kan stille betingelser. Uansett er slik forutsigelse vanskelig, med mulighet for feil. Det vet vi med all ønskelig tydelighet fra forskningen om forutsigelse. Da er det bra at det i hvert fall er domstolen, med dens vekt på rettssikkerhet, som treffer beslutningen.Så vidt jeg vet er hittil ikke noen av domstolens avgjørelser blitt anket. Det ville vel påtalemyndigheten gjort hvis den hadde ment at domstolens avgjørelser var helt gale. Så vidt jeg vet har heller ikke noen av de som domstolen har prøveløslatt hatt tilbakefall til tidligere kriminalitet.