SKOLEMESTER: Arne Dvergsdal (bildet), litteraturanmelder i Dagbladet, skriver at besserwisser Jostein Gripsrud opptrer både i bok og debatt som en skolemester. Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet
SKOLEMESTER: Arne Dvergsdal (bildet), litteraturanmelder i Dagbladet, skriver at besserwisser Jostein Gripsrud opptrer både i bok og debatt som en skolemester. Foto: Anders Grønneberg / DagbladetVis mer

Debatt: «Norsk hamskifte?»

Besserwisser Gripsrud og «Gjennombruddet»

Jostein Gripsrud kritiserer i Dagbladet 1. november min manglende «lesekunst» fordi jeg i en bokanmeldelse unnlater å referere mer utførlig fra hans argumenter i pamfletten «Norsk hamskifte?».

Meninger

Medieprofessor Gripsrud synes for anledningen å tro at en litteraturanmeldelse er det samme som et debattinnlegg. La meg derfor et øyeblikk utdype det selvsagte: Med begrenset plass i en dagsavis er det dessverre umulig å ta med alle argumenter eller standpunkter fra en bok på 312 sider.

Ettersom det er grunn til å tro at mange lesere allerede er orientert om bokens argumenter framsatt og framstilt av forfatteren selv i en rekke lanseringsintervjuer og kronikker, valgte jeg i all beskjedenhet å gå personlig til verks ved å bekjenne at «Norsk hamskifte?» endret lite på min etablerte oppfatning av «Gjennombruddet» som nyskapende teori og tankevekkende bok.

Og jeg vil fortsatt tro at dette er budskapet i «Hamskiftet», at Gripsrud vil rokke ved den positive mottakelsen Tvedt og «Gjennombruddet» fikk fra både høyre og venstre – Karsten Alnæs, min gamle kulturredaktør i Dagbladet, inkludert.

I min bokanmeldelse trekker jeg fram fire hovedtemaer som Gripsrud anfører, og som jeg tydelig klargjør at han argumenterer mot. Her er en nødvendig repetisjon:

1. Godhetstyranniet, brukt om den norske (selv)godheten.

2. Menneskerettighetene, som jeg skriver at Gripsrud tenderer til å hevde er universelle.

3. Multikulturalismen, avvist av Gripsrud slik den er tolket av Tvedt.

4. Framveksten av en ny norsk elite som får innflytelse og makt, en framstilling som Gripsrud følgelig også avviser.

Alt dette vitner ifølge Gripsruds debattartikkel om min manglende lesekunst.

Så en kommentar til slutt, ettersom Gripsrud synes å være så opphengt i akkurat dette punktet. Jeg skrev nemlig at Gripsrud er uredelig i sin bok:

Gripsrud svarte i Dagbladet: «Dvergsdal beskylder meg for en 'uredelighet'»: At jeg skal referere Tvedts sammenblanding av India og Kina i et argument om bebefolkningsvekst uten å nevne at han etter kritikk fra faktisk.no trakk det tilbake. Det stemmer ikke. På side 183 refererer jeg til Tvedts retting i etterkant på denne måten: «… han skriver også India, mens han mener Kina.»

Ja, han skriver, Gripsrud, sarkastisk på side 183 i et avsnitt som omhandler Tvedts «slumsing»: «Ikke bare klarer han å bomme på når den amerikanske borgerkrigen brøt ut (i april 1861), han skriver også India, mens han mener Kina. Det er jo lett å blande sammen to land så lengt borte.»

Det står ikke ett ord om at Tvedt offentlig har omtalt og beklaget denne forvekslingen av India og Kina. Det er denne utelatelsen jeg synes er uredelig.

Og jeg synes også at sitatet kan stå som et eksempel på min lesekunst: Besserwisser Gripsrud opptrer både i bok og debatt som en skolemester.