Medieprofessor Gripsrud synes for anledningen å tro at en litteraturanmeldelse er det samme som et debattinnlegg. La meg derfor et øyeblikk utdype det selvsagte: Med begrenset plass i en dagsavis er det dessverre umulig å ta med alle argumenter eller standpunkter fra en bok på 312 sider.

Ettersom det er grunn til å tro at mange lesere allerede er orientert om bokens argumenter framsatt og framstilt av forfatteren selv i en rekke lanseringsintervjuer og kronikker, valgte jeg i all beskjedenhet å gå personlig til verks ved å bekjenne at «Norsk hamskifte?» endret lite på min etablerte oppfatning av «Gjennombruddet» som nyskapende teori og tankevekkende bok.

Og jeg vil fortsatt tro at dette er budskapet i «Hamskiftet», at Gripsrud vil rokke ved den positive mottakelsen Tvedt og «Gjennombruddet» fikk fra både høyre og venstre – Karsten Alnæs, min gamle kulturredaktør i Dagbladet, inkludert.

I min bokanmeldelse trekker jeg fram fire hovedtemaer som Gripsrud anfører, og som jeg tydelig klargjør at han argumenterer mot. Her er en nødvendig repetisjon:

1. Godhetstyranniet, brukt om den norske (selv)godheten.