Når arbeidet til en bistandsorganisasjon skal vurderes, må det være resultater i form av utvikling og redusert fattigdom vi bør bli dømt etter. Som leder for en bistandsorganisasjon, får jeg ofte spørsmål om hvordan kan jeg være sikker på at pengene kommer dit de skal, og hvor mye av hver krone som «kommer fram»? Vi tenker at jo mer av midlene som kommer ubeskåret fram til dem som trenger hjelp, desto mer effektiv er bistanden.

Vi som arbeider med dette er selvsagt opptatt av lave kostnader og god forvaltning av midlene. Men er hjelpeorganisasjoner som bruker minst på administrasjon «best» til å forvalte givernes penger? Dersom vi deler pengene vi får fra våre givere ut i fattige landsbyer, vil administrasjonsprosenten være lav. Men er det god bistand selv om denne prosenten er på 0,0001? Nei - det er ikke administrasjonsprosenten som avgjørende for god bistand, men om vi får gjort det vi vil. Når vi riktig målgruppe? Har vi dyktige medarbeidere? Er arbeidet bærekraftig og skaper det positiv forandring der vi hjelper.

Norske bistandsorganisasjoner kan i all hovedsak vise til en anstendig administrasjonsprosent. For Strømmestiftelsen er den 4,5 prosent, og 10,9 prosent brukes på å samle inn penger til arbeidet. Men det betyr ikke at de resterende 84,6 prosentene utbetales direkte til dem vi hjelper. Vårt ansvar er å bruke disse pengene slik at vi skaper varige endringer for så mange som mulig. De fleste utviklingsorganisasjoner i Norge er medlem av Innsamlingskontrollen, som har krav til hvordan man regner administrasjonsprosent. Noen av pengene til formål i vår organisasjon blir brukt til å planlegge og kvalitetssikre prosjektene. Dette skjer og ved hovedkontoret i Norge. Men det meste går ut av Norge for å lønne lokalt ansatte medarbeidere som utdanner fattige, hjelpe landsbyer å organisere seg og legge til rette for spare- og lånegrupper.