Best i bakrus

I 2000 går det enten til helvete eller til himmels for Ricochets.

Ricochets kommer fra Fredrikstad. De er så bra at de får traurige musikkjournalister til å hikste og fans til å starte eget plateselskap.

- Egon i Tromsø syntes vi var så bra at han bare måtte gi ut en singel med oss. «Ricochets e det bæste æ ha hørt. Æ holdt på å drite mæ ut ,» meldte han etter å ha hørt oss første gang. Man kan jo ikke si nei til sånne folk, konkluderer Ricochets' meget verbal-karismatiske hovedmann Trond Andreassen.

Mest sannsynlig er han både blakk og tørst når du leser dette, men bandet han leder er en uslepen juvel i Oslos bandjungel.

Umulig å infiltrere

Ricochets' sceneopptredner imponerer alle som kommer i deres vei. Med en kunstnersjels dedikasjon og en rockelskers mytedyrking, er Trond Andreassen allerede en helt sjelden frontmann her hjemme.

I bakrus skriver han bandets hissige, forpinte låter.

- Altså, jeg liker ikke det ryktet vi er i ferd med å få som et fucking alkoholikerband . Men det er noe med bakrusen. Man blir besjelet, på et vis, og både sex og låtskriving er spesielt i den tilstanden, melder Trond på seig Fredrikstad-dialekt.

Uten forankring i noe spesielt bandmiljø var det Oslo-klubben So What! som skulle bli felles møtested for plankebyens utflyttete sønner.

- Det er umulig å infiltrere Oslos bandmiljø når du kommer fra Fredrikstad. Vi hadde ikke noe annet å gjøre enn å starte band - vi fire - tuftet på smørsanger, psykedelia og 60-tallspunk. Og på Erik Bye.

- Erik Byes «Jeg vet en vind» var min største inspirasjonskilde. Attityden hans er helt fantastisk. De brunoransje tonene han får fram er unike. Etter å ha hørt den låta på et nachspiel, klarte jeg ikke å høre på annet de neste seks- sju dagene. Bare feelingen på coveret...

Brun melankoli

Nå har drøye to år gått siden stiftelsesmøtet, og Ricochets har rukket å bli semilegender på So What!, å gjøre sjokkerende bra konserter på Øya- og Quart-festivalen og å skape summing i platebransjen. Uten at en tilværelse i brun melankoli har endret seg nevneverdig av den grunn.

- Man ser på tv, spiser Grandiosa og potetgull, legger seg og går på jobben. Eller henger på Sofies pub på Bislet. Det er en brun oase vi setter umåtelig stor pris på.

Fredrikstad har de lagt bak seg, i alle fall fysisk sett.

- Stort sett alle som bor i den byen går på valium og er klare for å kaste seg i Glomma. Vi snakker om en by i forfall. Men det er en poetisk by, understreker tekstforfatter Andreassen. Heltene hans inkluderer Tom Waits og Chet Baker. Og Ola Bauer, hvis død fikk Trond Andreassen til å deklamere hyllestdikt fra bordene på Olsens café sist sommer.

Også Hamsun, da, selvfølgelig.

- «Markens grøde» av Hamsun, «Kjærlighetens kjøtere» av Hans Petter Moland og «Apocalypse Dudes» med Turboneger er pilarene i norsk kulturliv, proklamerer Andreassen.