Best med damer

Ulph Nygaard er som menn flest: Han blir en bedre fyr når han er sammen med bra damer.

CD: Etter å ha prøvd seg i engelsk språkdrakt med Flunk, vender Ulf «Ulph» Nygaard tilbake med Folk & Røvere, seks år etter debutalbumet «Vi som ikke har opplevd krigen».

Tilbake er også gruppas opprinnelige sanger Beate Slettevoll Lech, som beriker den peisvarme kosesoulen på «Medisin» med sitt elegante og innbydende vokale nærvær.

Best med damer

Nettopp Lechs gjeninntreden i folden, om enn på bare ett fattig spor, minner oss om hvor bra Folk & Røvere kan være når Ulphs slepne og avslappete musikalske kafésludrerier blir båret fram av sterke kvinnestemmer.

Også Maria Solheims innsats som ydmyk, afasirammet beiler på «Helt Perfekt» - mer om denne seinere - utgjør det andre soleklare høydepunktet.

Når Ulph skal gjøre det meste selv, blir det straks kjedeligere. Hans monotone snakkestemme luller oss som vanlig inn i Jon Blunds rike fortere enn vi rekker å si «søvndyssende» på spor som «Liksom» og «Rosa elefanter».

Tidligere Jaga Jazzist-organist Ivar Chr. Johansens alter ego «Ravi» er en ny stemme i Folk & Røveres univers.

Han er morsom i cirka sju sekunder på «Utadæsjælåpplevelse», men deretter er den stotrende rappingen hans like enerverende som Banana Airlines' beslektede innvandrerdiksjon var tidlig på 80-tallet.

Smakfullt røveri

Ser man bort fra de høyst variable vokalbidragene, består «Bagateller» for øvrig av en serie med postnaivistiske hverdagsbetraktninger og behagelig, til dels snedig musikalsk lappeteppekunst på lavt turtall.

I disse tider, hvor det knapt går ei uke uten at en eller annen norsk hiphopartist roter seg inn i opphavsrettstrøbbel, er det på sin plass å påpeke to av de mest smakfulle tyveriene Røverne har gjort seg skyldig i denne gangen: «Helt perfekt» er helt og fullt basert på gitarriffet til Sade-låta «Flow» fra det beste albumet som kom ut i 2000, «Lovers Rock».

«Sigaretter» låner på tilsvarende vis riffet til Chan «Cat Power» Marshalls smått legendariske og høyst radikale tolkning av «(I Can't Get No) Satisfaction» fra samme år.

Derimot har ikke Folk & Røvere tort å gjøre annet enn å kreditere DumDum Boys på «Passe internasjonal (Slave)», som med sitt attraktive lydspor og flate mannevokal illustrerer både styrken og svakheten i Ulph Nygaards prosjekt.