Best med vedtak uten debatt?

EU-GRUNNLOVEN: Etter at jeg og Maria Schumacher Walberg, skrev vår kronikk «Merkels mesterverk?» (Dagbladet, 16.7.), har den blitt kommentert i denne avis av professor Andreas Føllesdal («Ingen hast med EU-utredning» 23.7.) og leder i Europabevegelsen i Oslo, Lars Mediaas («La folk stemme» 18.7.). Mediaas støtter Nei til EU i at folkene i Europa bør få avholde folkeavstemning om den nye EU-grunnloven, eller «reformtraktaten» som ble det nye alias for det nær identiske dokument som ble nedstemt av franske og nederlandske velgere for vel to år tilbake.

Vi er glade for støtten. Imidlertid gjenstår spørsmålet: Hva er Europabevegelsens offisielle syn? Nei til EU finner det påfallende hvor passivt ja-sida i Norge har forholdt seg til hele denne viktige prosessen i EU. Har det sammenheng med at ja-sida stort sett synes å være for alt det EU måtte finne på? Ikke engang dommen mot Norge i hjemfallssaken klarer Europabevegelsen å markere seg mot. En slik passiv underkastelse er litt av et grunnlag for et evt. norsk EU-medlemskap…

Når det gjelder professor Føllesdal synes jeg nok han er vel ukritisk i sin tilnærming til den nye traktaten. Han skriver om at den vil føre til en «demokratisering av EU» og er generelt skeptisk til folkeavstemninger. Han mener dessuten at Norge vil få redusert sin innflytelse på EU gjennom traktaten pga. økt maktoverføring til EU-parlamentet.

Jeg vil anbefale lesning av den utmerkede kommentar «Farlig arroganse» av Aftenpostens Brüssel-korrespondent Alf Ole Ask (Aftenposten 27.7.). Noen få utvalgte sitater: «Den reformtraktaten vi nå ser konturene av, har større sjanse til å bli ratifisert enn EU-grunnloven hadde. Færre nasjoner vil ha folkeavstemninger. Mange regjeringer vil hevde at det nå bare vil bli justeringer av vedtatte traktater. Men hva er egentlig forskjellen på den nedstemte grunnloven og den reformtraktaten som EU-toppmøtet i juni samlet seg om? Mannen som ledet arbeidet med grunnloven, tidligere president Valery Giscard d’Estaing, har sagt at det bare er kosmetikk som skiller de to tekstene. Hans ord kan lett bli et argument for folkeavstemninger i en rekke land». Den danske tenketanken «Ny Agenda» har gjennomført en sammenlikning mellom de to tekstene. Konklusjon: 96 % av den opprinnelige teksten i EU-grunnloven er beholdt i reformtraktaten. Ask siterer den italienske innenriksministeren, Giuliano Amato, som nylig sa det slik: «En vanskelig tekst vil gjøre det lettere for regjeringer å unngå folkeavstemninger».

Ask henviser også til den nederlandske journalisten Derk-Jan Eppink og hans bok «Life of a European Mandarin – Inside the Commision». Han jobbet for to EU-kommisærer. I boken skildrer han EU-byråkratenes suksesskriterium for en EU-lov: «Den skal vedtas uten debatt.» Nei til EU krever av regjeringa at den medvirker til en debatt – i Norge! Norge vil bli direkte og indirekte berørt av den nye grunnloven, spesielt gjennom EØS, men også på det justispolitiske og utenrikspolitiske området. Fokus må ikke minst settes på EUs nye overnasjonale innflytelse på ca. 50 nye områder innen helse, transport, energi og forskning. Vi krever en offisiell oversettelse så snart traktaten foreligger seinhøstes, og vi krever en utredning om grunnlovstraktatens konsekvenser for Norge, i EØS og utenfor EU.

Det er viktig at norsk opinion og Stortinget blir raskt og korrekt informert i tråd med stortingsmld. 23 om europapolitikken. At professor Føllesdal ikke synes det «haster» med en slik utredning er beklagelig.

Byråkratenes suksesskriterium for en EU-lov: «Den skal vedtas uten debatt.»