Best på papiret
Det mest interessante med tv-serier og DVD-bokser kan være litteraturen om dem.
I juni 1985 skrev den amerikanske forfatteren Joyce Carol Oates — stadig oftere nevnt som en kandidat til Nobelprisen i litteratur — en anmeldelse i det tradisjonsrike, men ikke nobelpris-assosierte programbladet TV Guide.
«Hvorfor «Hill Street Blues» er uimotståelig», var tittelen på anmeldelsen.
En artikkel som, selv om Jon Michelet to år tidligere hadde intervjuet «Dynastiet»-stjernen Pamela Sue «Fallon» Martin for VG, er blitt stående som øyeblikket da forfatterne oppdaget tv.
«Som seriøs litteratur» Oates etablerte innledningsvis at hun inntil for noen år siden ikke engang eide et fjernsynsapparat — tv var et «underholdende, og ofte atspredende» medium, anerkjente hun, «men ikke intellektuelt eller emosjonelt stimulerende, som seriøs litteratur.»
Dette var imidlertid inntil hun ble eksponert for femte sesong av det amerikanske politidramaet «Hill Street Blues», som hun i TV Guide hyllet som «et forum for aktuelle og provoserende problemstillinger» og ikke minst, i seriens portrettering av storbyens indre liv, som «Dickensk».
Apropos: I en episode av «The Wire», et annet banebrytende politidrama, henger en ung doplanger på et gatehjørne med hendene i lomma og klager over at det ikke skjer noe, han bare står der «like an asshole, holding my Charles Dickens».
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
