FILM: En hovedperson som lokkes inn i et mystisk hull og oppdager en verden der sopper kan gjøre deg enorm eller knøttliten, og der surrete skapninger – som en snakkende gigantskilpadde – gjør livet hektisk og forvirrende. Ja, spillene om rørleggeren Mario har en hel del til felles med Alice i Eventyrland.

Spørsmålet er om spillmagi kan bli til filmmagi.

Illumination – selskapet bak «Minions»-filmene – kan ikke beskyldes for dårlig timing: Dagens foreldre – de som skal kjøpe billettene – har selv vokst opp med den hoppekyndige italiensk-amerikanske rørleggeren. Mario er et av verdens mest gjenkjennelige varemerker, og i 2011, da han var nøyaktig tretti år gammel, ble han kåret til tidenes spillfigur av Guinness’ rekordbok.

Forrige forsøk på filmatisering – live action-varianten «Super Mario Bros» fra 1993 – endte i en såpass stygg kunstnerisk og økonomisk katastrofe at Mario-skaper Shigeru Miyamoto har stilt seg avventende.

I dag er publikumsgrunnlaget enda mer på plass – minst tre generasjoner har spilt Nintendo – og en mer strømlinjeformet produsent trekker i trådene.