Best uten ball

Norsk fotball: Selvsagt kommer ikke Norge til EM eller VM med denne generasjonen fotballsparkere, mener Torgeir Enerstvedt.

Vi skriver oktober i kalenderen og som en lidenskapelig fotballnerd er det befriende å endelig kunne si at fotballsesongen er i gang. Jepp, sesongen er i gang i England, Spania, Italia og Tyskland, og for oss som elsker spillet fotball er det virkelig forløsende å se utlendinger spille fotball. For de kan det! I Norge strever man med det å spille fotball, selv om TV2 i første rekke prøver å overbevise oss om at Tippeligaen er det helt store. Man kjører på med masse reklame, avstemninger, konkurranser, analyser, tabloidprogrammer, forsøk på humorprogrammer, magasiner, dueller, eksperter osv., som forteller oss at det som presteres er «verdensklasse» eller «outstanding». TV2 hyper produktet sitt på en måte som får NMEs hype av nye britiske band til å virke ynkelig. Og selvsagt gjør TV2 det! De har jo betalt i dyre dommer for et produkt som ikke nødvendigvis selger seg selv. Klart de vil selge det; vi lever jo tross alt i en verden hvor money talks. Spørsmålet man kan stille seg, er om norsk fotball faktisk er verdt det. Jeg mener selvsagt nei.

Norsk fotball er så dårlig at jeg knapt vet hvor jeg skal begynne. Det virker som Drillos statistikkfotball fremdeles utgjør grunnlaget for det som utøves i Tippeligaen. Hvis man får ballen opp i motstanderens sekstenmeter x antall ganger, vil man til slutt få en målsjanse. Får man x antall målsjanser, vil man til slutt score et mål. Overganger og spill i lengderetning synes som det eneste godtatte, og støttepasninger og tversoverpasninger er fy fy! Langpasninger derimot, helst vilkårlig slåtte sådan og helt uten adresse, det er løsningen mot etablert forsvar. Så er det å løpe etter. Og det er vi gode til, faktisk best. Best uten ball. Med ball derimot, er norske fotballspilleres basisferdigheter skremmende lave, noe som fører til enorm usikkerhet og masse feilpasninger. Likevel skal flere av klubbene nå etter hvert ta i bruk et trackingsystem som skal gi svar på hvor mye og hvordan man løper. Dette kjenner vi fotballgeeks til etter mange år med Sky Sports. Britene opererer også med et system som måler «pass accuracy» (pasningssikkerhet/nøyaktighet), noe som ville vært mye mer interessant, for ikke å si avslørende. For det finnes vel ingen ligaer i hele verden hvor det slås flere feilpasninger enn her hjemme. Det kan det ikke gjøre. Så grusom kan ikke verden være.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel er disse fotballsparkerne som løper rundt på humpete baner blant de best betalte yrkesgruppene i Norge. Erik Huseklepp er 24 år, har spilt 10 gode kamper på A-lagsnivå og tjener 4 mill i året. Lønningene har skutt i været de siste åra takket være den mye omtalte TV-avtalen, mens nivået på spillerne er status quo. Det har blant annet Robbie Winters fått erfare. Det fantes klubber på øyriket som kunne tenke seg hans tjenester, men ingen var i nærheten av å kunne matche lønnen hans i Norge. Klubbene burde brukt pengene fra TV-avtalen til å legge skikkelige gressmatter. De klarer det i Skottland, så det burde være mulig i Norge også.

Vi foretrekker å sparke ball i Norge. Det har vi gjort så lenge jeg kan huske, og vi driver fremdeles med det - i 2008. Til og med i England har man forsøkt å spille fotball de siste 15 åra, og de siste 10 har de lyktes med å fornye og videreutvikle den gode gamle, og i fordums tider så sjarmerende kick & run-filosofien til det man nå kaller pass & move. Naturlig nok er det de beste klubbene som behersker dette best, men de behersker det til gjengjeld ekstremt bra. Det virker så uendelig lenge siden Ronny Johnsen, Henning Berg, Leo, Bjørnebye og Flo var mer eller mindre viktige spillere i gode engelske klubber, men det er faktisk ikke lenge siden i det hele tatt. Det er bare det at i mellomtida har Arsène Wenger og Afrika kommet til øya og løftet engelsk fotball til et helt nytt nivå. Ikke bare har klubbene blitt uhyggelig gode, man har også fått fram en helt ny generasjon briljante engelske fotballspillere. Bare så synd man til nå har hatt udugelige typer til å lede landslaget.

I Norge er problemstillingen nærmest motsatt. Her er det spillerne som er udugelige. Selvsagt kommer ikke Norge til EM eller VM med denne generasjonen fotballsparkere. Hareide er ingen alkymist. Han kan ikke lage gull av gråstein. Når TV2s fotballeksperter lar Tore Reginiussen gjennomgå fordi han blir lurt av Robbie Keane ved Irlands mål i en treningskamp nylig, skjønner jeg faktisk ingenting. Er ikke det naturens lov? Keane spiller i Liverpool, Reginiussen i Tromsø. En Mercedes kjører fra en Lada i ni av ti tilfeller, minst.

«Norge er et lite land! Vi kan ikke spille som Brasil.» Hvem har ikke hørt den før? Jo da, Norge er et lite land med underkant av fem millioner innbyggere, så å sammenlikne oss med Brasil er en smule urealistisk. Men hva med nasjoner som Nederland og Tsjekkia med henholdsvis 16 og 10 mill. De klarer seg da helt greit i forhold til Tyskland med sine 80. Nederland med sine 16 mill produserer flere gode fotballspillere på ett år enn man gjør i Norge på 50. Skyldes det antall innbyggere, eller har det rett og sett å gjøre med fotballkultur og måten å tenke fotball på? Var Pelé god fordi han var fra Brasil? Er Lionel Messi simpelthen god fordi han kommer fra et land med 30 millioner innbyggere?

Hva skal man så gjøre i Norge? Her synes veien ekstremt lang. Men jeg skulle ønske at man kunne se på hva man gjør i de nasjonene som serieproduserer spillere i verdensklasse, som f.eks. Spania, Nederland eller aller helst Argentina. NFF var til stede under VM 2006 og konstaterte følgende:

«Argentina framsto med en angrepsvilje og ferdigheter man sjelden ser. Mange meget gode kombinasjoner der tekniske ferdigheter krydres med gode samhandlingsrelasjoner. Stor vilje til å gå i angrep - spesielt de fremste fem, men etter hvert kommer også backene med - spesielt 3 Sorin. Fantastisk pasningsspill i høyt tempo. 6 meget vakre mål (2 - 0 etter 26 trekk uten at motstander får låne ballen), gjennombruddspasninger, gjenvinninger, individuelle prestasjoner av høy kvalitet er der ved alle målene.»

Best uten ball

(Norges Fotballforbunds VM-observasjon 2006)

Man følger altså med på hva som skjer der ute, og en gang i framtida kan vi kanskje få se et norsk landslag spille ut antatt svakere motstandere, i stedet for å løpe, duellere og kjempe dem ut av stilen og bokstavelig talt være avhengig av at ballen spretter rett vei. I den sammenheng vil jeg gjerne anbefale norske fotballtrenere på alle nivå å lese Aksel Bergos trener-III oppgave «Argentina i angrep». Argentinerne måler pasningsferdigheter i cm og m/s, i tillegg bør man kunne bruke hele foten til å passe ballen. Noe til ettertanke?

2-2 MOT ISLAND: Kronikkforfatteren har ikke mye godt å si om landslaget i fotball. Foto: Scanpix
2-2 MOT ISLAND: Kronikkforfatteren har ikke mye godt å si om landslaget i fotball. Foto: Scanpix Vis mer