ALBUM: E 're mulig? «Verdens største band» gir neste fredag ut sitt beste album siden 70-tallet!
«Hackney Diamonds»
The Rolling Stones
Rock
«Helt på høyden.»
Stones overrasket alle med bluesalbumet «Blue & Lonesome» i 2016, men det består utelukkende av coverlåter. Et par nye låter fant veien til samlealbumet «GRRR!» i 2012 og «Living in a Ghost Town» kom i 2020, men «Hackney Diamonds» er deres første album med eget materiale siden «A Bigger Bang» (2005).
Glasskår
Hackney har vært kjent som en kriminelt belastet bydel i London, og «Hackney Diamonds» er slang for glasskår. Det var der Stones' lanserte låttitlene på albumet og singelen «Angry» for en drøy måned siden, og de refererer til bydelen i «Dreamy Skies.»
Albumet består av elleve nye låter signert Mick Jagger og Keith Richards (de tre første i samarbeid med en av to produsenter, Andrew Watt) pluss den avsluttende Muddy Waters-låten «Rolling Stone Blues», som var utgangspunktet for bandnavnet for 61 år siden - og som de ikke har spilt inn tidligere. Den høres ut som den er spilt inn for 70-80 år siden.
Albumets andre produsent er Don Was, som også styrte knottene på Grammy-vinner «Blue & Lonesome».
Watts og Wyman
Ringen er sluttet. Og ikke bare det, Charlie Watts rakk å spille på to låter før han døde i 2021 og «gamlebassisten» Bill Wyman (86), som ga seg i 1993, spiller på én låt. Gjesteartister er ingen ringere enn Paul McCartney (bass), Elton John (piano), Stevie Wonder (tangenter) og Lady Gaga (vokal) på hver sin låt. Nevnes bør også Darryl Jones (mangeårig bassist), Steve Jordan (trommer ) og Mat Clifford (tangenter).
Det som slår deg veldig raskt, akkurat som på singelen «Angry», som antydet at noe stort var på gang, er vitaliteten og energien i musikken og den potente (!) spillinga til medlemmene i bandet som var med på å definere rocken via bluesen. Hør på herlige rockere som «Bite My Head Off», «klassisk Stones» med en fresende Mick, der også gjestebassist McCartney brummer litt ekstra, og «Live By The Sword» (med et lite nikk til T-Rex). Er dette virkelig et band med medlemmer pluss minus 80 år? Hør på gitarsoloene, hør på trøkket, hør hvor sultne de fortsatt er. Jeg begynner å se lyst på alderdommen!
Sjokkerende bra
Turné?
Det er unektelig interessant når Mick synger «I'm too young for dying and too old to lose» i suverene «Depending On You» og når han synger «You think the party's over, but it just began» i en annen albumfavoritt, pulserende «Whole Wide World», med et fengende refreng. Det hviskes om ny turné neste år, så det er bare å glede seg. Det føles litt rart å skrive at disse karene er på toppen av karrieren på mer enn en måte.
«Hackney Diamonds» er på mange måter alt det beste ved Stones samlet på ett album, bare med et mer moderne lydbilde. Det kunne jo gått gærent. De har ingen ting å bevise, men mye å tape om de hadde «dummet seg ut» med et middelmådig produkt.
«Sticky Fingers»
Den sterke åpningen «Angry» er nevnt. Introen på «Get Close», med blåsere, minner litt om «Can't You Hear Me Knockin'» fra «Sticky Fingers» (1971), mens «Dreamy Skies» («albumets 'Angie'»), «Depending on You» og «Sweet Sound of Heaven» (en litt overivrig duett med Lady Gaga) stilmessig minner om de countryinspirerte låtene på samme album. Det er ikke noe dårlig album å peke tilbake på!
På «Tell Me Straight» er hovedvokalen overlatt til Keith. Han slipper til av og til, som Ringo og George i The Beatles, og sjarmerer seg i mål på rustent og rufsete vis.
«Hackney Diamonds» er mer enn det. Det er fokusert og velprodusert, med tvers igjennom gode låter. På alle måter imponerende! To av låtene er tilgjengelig på strømmeplattformene, mens albumet kommer fredag 20. oktober.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
