ALBUM: Det har ikke vært bare, bare å være Depeche Mode de siste åra. I 2022 mistet Dave Gahan og Martin Gore sin mangeårige makker, Andrew «Fletch» Fletchers. Det er ingen tvil om at livets forgjengelighet har preget oppkjøringsfasen til bandets plate nummer femten. Den megetsigende tittelen «Memento Mori» sier nok om det.

Selve materialet ble for det meste til under pandemi-nedetida. Men det var aldri gitt at det skulle bli ei plate til for Depeche Mode. Dave Gahan var selv i tvil om det skulle lages ny plate, og selv om Fletcher ikke skrev mye musikk, fungerte han som en slag seremonimester mellom de to kreative kamphanene Gore og Gahan. En brubygger og arkitekt, om du vil.

Beste siden glansdagene

Friksjon, ambivalens og død til side - «Memento Mori» har blitt Depeche Modes beste album på ganske lang tid. Balansen mellom lys, mørke, glede, sorg, og kanskje mest framtredende av alt – kombinasjonen av kjølig synth og varme melodier har ikke blitt utført med en sånn nennsom hånd siden glansdagene.

Allerede under åpningslåta «My Cosmos is Mine», bretter Gahan & co. ut hele Depeche Mode-modusen. Det spraker og knitrer i det lett maniske kompet, synthene knatrer om kapp, mens Gahan messer som han gjør på sitt aller mest emosjonelt innbitte. I refrenget sprekker skylaget og de orkestrale og sakrale elementene til bandet får skinne.