Beste unge Bond hittil

Beste unge Bond hittil.

BOK: Verdens mest berømte kryssord er etter all sannsynlighet kryssordet man finner i den britiske avisen The Times. Kanskje det mest avanserte også, fordi nøkkelordene ofte er rebuser som må løses, uten at det nødvendigvis er oppgitt at det skal være slik. Et klassisk eksempel er «hovedstad i Tsjekkoslovakia» på fire bokstaver!

Og hva har det med denne boka å gjøre? Jo, en av hovedpersonene i boka, Alexis Fairburn lager kryssord nettopp for The Times. Han blir kidnappet, men etterlater seg et merkelig brev, som når det kommer til stykket ikke er så merkelig allikevel når det blir tolket på rette måten. Brevet inneholder massevis av små kryptiske meldinger som må graves fram, for at han skal reddes. Reddes fra russerne, som forsøker å knabbe en kjempestor regnemaskin, som i realiteten er en uferdig prototype av en datamaskin.

Vi får til og med en kjapp innføring i totallssystemet med enere og nuller. Fairburn er en av svært få som kanskje kan få maskinen til å fungere en gang i framtida.

Skurker og spill

«Doble eller dø» er den tredje boka om James Bond fra den gang han var ung på tredvetallet, og elev ved kostskolen Eton. Nå er han rundt femten, kjører bil og opplever sosiale sider ved hjemlandet han ikke ante eksisterte. Han har en del venner på skolen som vi møter her, men han får også andre bekjentskaper underveis. For eksempel dukker det opp en slags Bond-pike her, ei tøff irsk jente ved navn Kelly Kelly (noe tilsvarende Helle Helle i Norge, skulle man formode), og han ender opp i samme seng som henne. Men hva som skjer der, kan de interesserte finne ut sjøl.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tittelen «Doble eller dø» («Double or die» på originalspråket) henspeiler på spill. I denne boka er Bond aktiv på spillefronten, et felt han også senere i livet kommer innom med uregelmessige mellomrom. Han spiller Spardame (for øvrig identisk med Hjerter på min PC) i første del av boka, men avanserer til noen runder rulett etter en del kapitler.

Komponister

Det kan synes som om det er lett å finne på gode skurker til Bond-universet. Hvis det er en helt som har hatt nok memorable banditter å slåss mot, så må det være James Bond. Denne boka er ingen unntagelse. Hans unge alder til tross, de setter sitt preg på handlingen her også. Charnage er navnet på mannen nest høyest oppe i forbrytersystemet, hans bakgrunn minner noen ganger litt om Le Chiffre fra «Casino Royale». To av hans håndlangere er imidlertid vel så interessante. De på mange måter gjennområtne musikersønnene Ludwig og Wolfgang Smith er oppkalt etter foreldrenes favorittkomponister, og gjør hva som helst mot betaling.

Begge får imidlertid smertelig erfare at det kanskje ikke var så lurt å garantere for Bonds død allikevel. På toppen av denne ondskapens pyramide regjerer imidlertid et sterkt og hardt russisk kvinnemenneske ved navn Babushka, som man får følelsen av at Bond kommer til å treffe igjen i senere bøker.

Lettlest

Dette er den beste av de tre bøkene om unge Bond til nå. Den har en velkomponert intrige, en del interessante personer, og det skjer noe hele tida. «En eksplosiv thriller for ungdom!» står det på omslaget, og man kan jo bli fornærmet når man finner setninger som «en liten gamling på rundt femti». Boka er lettlest, men er intelligent komponert. Når man først er kommet i gang, blir det aldri kjedelig. Veien mot siste side er fylt med vel uttenkte doseringer og spenstige svinger som gjør at det aldri blir nødvendig med krabbegir.

Som sagt, opplevelsene ligger tett i tett. Tidligere tiders ungdomsdetektiver som Rotta (Norge) og Hardy-guttene (Bayport) opplevde aldri slike ting som Bond gjør her, ikke deres motstandere heller. I så fall ble det ikke så grundig skildret.

Ordliste

Både et kapitel hvor Bond skal senkes i Thames fra en lekter, og et i god Bond-tradisjon storstilet avslutningsoppgjør inneholder elementer rå og blodige nok for tenåringer i alle aldere. Uansett ville dette vært voksenlitteratur hvis boka hadde kommet ut på den tida handlingen fant sted.

- Jeg er vel dømt til å bruke resten av livet mitt til å forsøke å løse de problemene som denne verdens intelligente mennesker skaper for alle oss andre, sier Bond helt til slutt i boka, og han visste vel knapt sjøl hvor rett han skulle få.

Og bare så det er sagt: Helt bakerst er det en oversikt over noen ord og uttrykk som er brukt i boka, som er spesielle for Eton. Denne oversikten er ikke nevnt verken i innholdsfortegnelsen eller på omslaget og burde vært plassert forrest. Den hadde gjort mer nytte for seg da, for da hadde leserne visst hva ord som nebb og sokk egentlig betød.

Å ja, det hadde jeg nesten glemt, men løsningsordet på det klassiske Times-eksempelet er Oslo!