Bestem deg, Shakira

Shakira er en dame som vet hva hun vil - bare ikke på plate.

CD: Shakira er et vandrende globaliseringsargument. Med sin karakteristiske latinorock gjorde colombianeren først suksess i hjemlandet, så i hele Latin-Amerika og det spansktalende USA, før hun feide over resten av verden med engelskdebuten «Laundry Service» i 2001. Til sammen har 28-åringen solgt over 25 millioner plater.

Nå prøver hun seg på et nytt crossovergrep. Denne uka slippes spanskspråklige «Fijación Oral Vol.1», i november kommer engelske «Oral Fixation Vol.2». I realiteten er dermed denne plata første halvdelen av et tospråklig dobbeltalbum. Med på språkschizofrenien har Shakira fått med seg den evig uforutsigbare Rick Rubin. Det høres ut som et forsøk på verdensdominans, spør du meg.

Men «Fijación Oral Vol.1» er litt av en gåte. Den er både fantastisk og grusom på en gang. Det franskinspirerte åpningssporet «En tus pupilas» er for eksempel hviskefinurlig popvakkert. Men så kommer andrelåta «La Pared», en overpompøs og vokalvrengende greie, som minner mest om Ricky Martins selvhøytidelige latinodance. Og slik fortsetter det. «Obtener un si» flommer over av Burt Bacharach-harmonier, mens «Las de la intuición» høres ut som en fusjon mellom Chers «Believe» og Limahls «Never ending story». Puh!

Nå er det ingen tvil om at Shakira er et stort låtskrivertalent. Men det hadde bare vært så mye bedre om hun kunne roet litt ned på Cranberries-vokalen og eurodance-grepene.