Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Betroelser bak sløret

I sommerferien får man endelig tid til å lese. Bøker om kvinner som mishandles og under-trykkes av muslimske menn, er populært lesestoff i norske sofakroker.

- Bøker fra muslimske land er enormt populære. Vi mottar mange brev og telefoner daglig, fra lesere som ønsker flere bøker og som engasjerer seg i de tragiske historiene, sier redaktør i Egmont Hjemmet Bokforlag AS, Gerd Moss.

Hun er redaktør for bokklubben Virkelighetens Verden, som har spesialisert seg på personlige betroelser og sterke skjebner.

Vesten mot islam

Forfatterne, som oftest kvinner, bekjemper skammen etter sexmisbruk, psykiske lidelser, rusmidler eller kriminalitet, og står fram med sine grusomme opplevelser.

Betty Mahmoodys klassiker «Ikke uten min datter» (1988), var den første boka som skildret problemene med krysskulturelle ekteskap. Boka ble filmet av amerikaneren Bryan Gilbert i 1991, med Sally Field i en tåredryppende, slørskjult hovedrolle.

Etter Mahmoodys bok kom en rekke «stå-fram»-bøker som forteller historien om barnekidnapping og «drømmeprinsen» som forvandler seg til en «muslimsk undertrykker». Forbausende mange av disse bøkene er gitt ut i Norge.

Virkelighetens Verden har i dag om lag 20000 medlemmer og er størst på denne typen litteratur her i landet. Mange av historiene selges også i kiosken i pocketformat og publiseres i magasinene Det Nye, Henne og KK. Tragiske skjebner er god butikk.

Intime betroelser

- Hvorfor er denne typen litteratur så etterspurt?

- Leserne våre er selv kvinner og mødre. De engasjerer seg i forfatternes kamp for å redde seg selv og barna fra tyranniske muslimske ektemenn. Jeg tror også bøkene fungerer som en trøst i en vanskelig hverdag. Når problemene tårner seg opp, er det godt å trøste seg med at «noen har hatt det verre enn meg», sier redaktør Gerd Moss.

Hun mener at fascinasjonen for ukjente kulturer, den seksuelle mystikken som mange forbinder med det orientalske og alle de intime betroelsene pirrer kikke- og leselysten hos norske kvinner.

- Jeg tror mange kvinner er lei av overflatiske såpeoperaer. De vil se hvordan verden virkelig er, forklarer hun.

Skaper fremmedfrykt

Dr.art. Berit Thorbjørnsrud, ved Orientalsk og østeuropeisk istitutt på Universitetet i Oslo er kritisk til at disse bøkene framstilles som virkeligheten.

- Dette er skjebner som kan illustrere problemer flere opplever, men når de presenteres som typiske for store folkegrupper, blir dette misvisende. Når bøkene dessuten presenteres og leses som om det var første gang noen «letter på sløret» og våger å fortelle hvor grusomme muslimene egentlig er, blir det enda mer feil, sier Thorbjørnsrud.

Hun er selv hyppig brukt som foredragsholder om religionen, og konfronteres ofte med nordmenns forestillinger om islam som en farlig religion. Hun mener at «stå-fram»-bøkene styrker eksisterende fordommer, fordi mange av leserne ikke tilgang til andre korrigerende kilder.

Fra krisesenteret

- Når vi nordmenn leser historien om, la oss si «Kari fra Kløfta», som ble mishandlet som barn, vet vi at ikke alle foreldrene på Kløfta slår barna sine. Kanskje vi til og med kjenner noen hyggelige mennesker som kommer derfra. Når vi leser om kvinner som tyranniseres av muslimske ektemenn og familie derimot, får vi bekreftet det bildet mange har av islam som undertrykkende og farlig. Den ene historien blir beviset for at vår frykt er berettiget, fortsetter Thorbjørnsrud. Og spør:

- Hvordan ville norske menn blitt framstilt hvis utenlandske forfattere intervjuet kvinner på krisesentrene og skrev bok om hvor fælt alle kvinner har det i Norge?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media