PÅ PLASS: Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide sammen med de andre nordiske utenriksministerene under Nordisk ministerråd i november i fjor. <cutline_name>Foto: Markku Ulander / Lehtikuva / NTB scanpix </cutline_name>
PÅ PLASS: Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide sammen med de andre nordiske utenriksministerene under Nordisk ministerråd i november i fjor. Foto: Markku Ulander / Lehtikuva / NTB scanpix Vis mer

Nordisk råd:

Betydningen av Nordisk kaffedrikking

Kanskje Frp's representant skulle sett litt opp fra kaffekoppen?

Meninger

Kutt bevilgningene til Nordisk Ministerråd og Nordisk råd foreslår Sivert Bjørnstad (Frp). Han var delegat til Nordisk råd i forrige stortingsperiode og mente å se at samarbeidet var bortkastet.

Parlamentarikere som slarvet rundt kaffekoppen med nordiske kolleger kunne vi greie oss uten.

Disse kaffedrikkerne utviklet fra begynnelsen av 50-tallet – nær 40 år før Bjørnstad så dagens lys – et samarbeid mellom landene i Norden som ga oss fri bevegelse over landegrensene, et felles arbeidsmarked, passfrihet og likebehandling av hverandres innbyggere.

Allerede i 1952 sørget kaffeslabberaset for at ble det slutt på å vise pass på grensene mellom våre land. Tre år senere ble den Den nordiske passunionen etablert.

Den ga statsborgere i de nordiske landene rett til å bosette seg i nabolandene uten å måtte søke oppholdstillatelse. Fra da av hadde vi i realiteten et fritt og felles arbeidsmarked.

I Helsingforsavtalen fra 1962 ble det enighet om å arbeide for størst mulig frihet for kapitalbevegelser mellom de nordiske land og søke felles løsninger når det gjelder andre betalings- og valutaspørsmål. Ja, avtalen sier også at landene ønsker å gjennomføre ensartede bestemmelser i de nordiske landene «i så mange henseende som mulig».

Siden 1962 – 28 år før Sivert Bjørnstad kom til verden – har Helsingforsavtalen sørget for at vi «Ved utformingen av lover og andre rettsregler skal statsborgere i de øvrige nordiske land behandles likt med landets egne statsborgere, innenfor samarbeidsoverenskomstens virkeområde».

Det innebar at vi som nordiske arbeidsinnvandrere har omfattende rettigheter, fra dag én. For i Helsingforsavtalens artikkel 15 heter det at «statsborgere i et nordisk land under opphold i et annet nordisk land i størst mulig utstrekning skal nyte godt av de sosiale goder som ytes i oppholdslandets til dets egne borgere.»

Dette for Bjørnstad unødvendige samarbeidet har altså gitt oss et Norden hvor vi kan reise fritt, ta jobb i nabolandene, og ellers leve på tvers av landegrenser som ellers kan være uoverkommelige hindre for samkvem med naboene. Det har gitt hundretusener av nordmenn, svensker, dansker, finner og islendinger en større frihet.

Men det, er altså ikke viktig for Frp's representant i Nordisk råd. Tenk om han hadde sett litt opp fra kaffekoppen.