Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Statsstipendet

Bevar statsstipendet

Å kløne det til er ikke en kulturnasjon verdig.

KANSKJE, KANSKJE IKKE: Trine Skei Grande skal legge fram en kunstnermelding før jul. Der vil det kanskje stå noe om statsstipend-ordningen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KANSKJE, KANSKJE IKKE: Trine Skei Grande skal legge fram en kunstnermelding før jul. Der vil det kanskje stå noe om statsstipend-ordningen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Meninger

Lege og botaniker Johannes M. Norman ble i 1876 den første mottakeren av statsstipend i Norge. Han brukte pengene godt. Hver sommer i ti år trålet han Nord-Norge for å kartlegge den arktiske floraen. Resultatet ble pionérarbeidet «Norges arktiske flora», et betydningsfullt verk den dag i dag.

Etter ham har statsstipendet gått til så forskjellige folk som Ivar Aasen, Roald Amundsen, Nina Karin Monsen, Mari Boine og Walid al-Kubaisi. Formålet er å støtte opp om fri og uavhengig virksomhet innen kultur, samfunn og vitenskap. Derfor gis det gjerne til mennesker som står utenfor de tradisjonelle vitenskaps- og kulturinstitusjonene, men som legger ned et arbeid av samfunnsmessig betydning. Ingen kan søke om å bli statsstipendiat. En kandidat må anbefales av «flere kompetente personer som kjenner kandidatens bakgrunn og virksomhet», ifølge regjeringens nettside. I dag er støtten ifølge Klassekampen på 442 400 kroner i året.

At statsstipendet verdsetter individualistene er en av grunnene til at det er så viktig. Men nå er en av Norges viktige og mest tradisjonsrike kulturinstitusjoner truet.

Da kulturbudsjettet for 2020 ble lagt fram i forrige uke, var det ikke funnet rom for nye stipendiater. For andre gang på tre år. Til Klassekampen sa statsviter Asle Toje at han tror det går mot en styrt avvikling av ordningen. Han ble ikke motsagt av statssekretær Jan-Christian Kolstø (V), som henviste til at regjeringen skal legge fram en kunstnermelding før jul, der de vil vurdere tiltak for kunstnerøkonomien.

Det hjelper heller ikke at Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsmann Morten Wold regner det hele som en budsjettseier, og sier kulturlivet i større grad bør stå på egne bein.

Dette framstår som både trist og misforstått. Statsstipendet er ikke en kunstnerordning, det er et mulighetsrom for å gi støtte til dem som ellers faller utenfor de tradisjonelle ordningene. Det er en påskjønnelse for ekstraordinær innsats. Det er en trygghet inn i større prosjekter. Det er en måte å ivareta norsk kulturarv på. Å tro at norske tradisjonsmusikere skal kunne stå på egne bein på Spotify er absurd, men takket være statsstipendet kan blant andre Sondre Bratland, Kirsten Bråten Berg, Elias Akselsen og Hallvard T. Bjørgum ivareta norsk kulturarv på en måte som kommer oss alle til gode. Dette er en verdi som ikke kan måles i penger.

Å kløne det til er ikke en kulturnasjon verdig.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media