Bevares, Picasso!

Rives Høyblokka i regjeringskvartalet, går en av Norges glemte kunstskatter tapt.

PIONERARBEID:  Den norske kunstneren Carl Nesjar i ferd med å sandblåse kunstutsmykningen til veggflatene i Høyblokka. Han og Picasso samarbeidet om liknende prosjekter over hele verden i mange år etterpå. Foto fra utstillingen Picasso - Oslo.
PIONERARBEID: Den norske kunstneren Carl Nesjar i ferd med å sandblåse kunstutsmykningen til veggflatene i Høyblokka. Han og Picasso samarbeidet om liknende prosjekter over hele verden i mange år etterpå. Foto fra utstillingen Picasso - Oslo.Vis mer
Kommentar

De grå betongkolossene midt i Oslo har neppe vekket noen stor folkelig entusiasme. Det arkitektoniske uttrykket, av enkelte kalt brutalisme, har ikke virket direkte innbydende. Man må muligens ha vært faglig interessert i modernismens gjennombrudd i norsk arkitektur for å ha bejublet Erling Viksjøs offentlige bygg, det være seg Høyblokka i Oslo eller Bergen Rådhus.

Etter 22. juli-terroren ble mye annerledes. Argumentene for å bevare eller rive de bombeskadde bygningene er blitt like følelsesladd på begge sider. Riksantikvaren har engasjert seg sterkt for bevaring. Arkitekturmuseets dokumentasjon og utstilling om de kunstneriske utsmykningene i Regjeringskvartalet er et overbevisende innlegg i debatten om bevaring.

Det spesielle med Høyblokka er integreringen av kunst og arkitektur på en måte som var ny og unik for den tida bygningen ble reist. I ettertid framstår resultatet som et av de viktigste utsmykningsprosjektene i Norge, ifølge kunsthistoriker Karin Hellandsjø. Her jobbet arkitekt og kunstnere side om side og skapte det som på fagspråket kalles et «Gesamtkunstwerk» med glidende overganger mellom de to fagfeltene.

Picassos medvirkning til prosjektet er jo dessuten - i norsk sammenheng - sensasjonell. Den norske kunstneren Carl Nesjar hadde eksperimentert med en teknikk kalt «Betograve», en spesiell sandblåsingsmetode for å overføre kunstverk til betong. Da Nesjar møtte Picasso for første gang i Sør-Frankrike i 1957 og viste ham fotografier av eksperimentene, sa Picasso: «Deg har jeg ventet på».

De to skulle komme til å samarbeide i 17 år og fullførte i alt 34 utsmykningsprosjekter over hele verden. Men Høyblokka var pionerarbeidet. For allmennheten er det naturligvis Picasso-utsmykningen på ytterveggen av Y-blokka som er mest kjent; «Fiskerne» som måler 13 x 8,2 meter. I vestibylen i Y-blokka finnes også den 3 x 3 meter store «Måken». I selve Høyblokka finnes Picasso-verkene «Stranden» og «Fiskerne» i 8. etasje og «Satyr og faun» i 11. etasje.

Og Picasso er ikke den eneste kunstneren i Høyblokka. Erling Viksjø valgte seg et knippe unge billedkunstnere som jobbet i nonfigurativt formspråk. I Høyblokka er vestibylen og hovedtrappeløpets 14 etasjer utsmykt med i alt 25 felt. Foruten Carl Nesjar og Picasso dreier det seg om kjente størrelser som Kai Fjell, Inger Sitter, Odd Tandberg og Tore Haaland. Erling Viksjø har selv utført piktogrammene som dekker hele fasaden mot sør.

Regjeringskvartalet har vært en lukket verden for folk flest. Derfor har de færreste hatt noe forhold til bygningenes kunstneriske dimensjon. Det er kunstskatter som går tapt for alltid hvis de rives.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.