Bevegende Karin Boye

«En vidunderlig verden åpnet seg,» sa Halldis Moren Vesaas, da hun første gang leste Karin Boye. Det var i 1929, etter at Halldis hadde fått sin første diktsamling antatt. Sammen med Edith Södergran har Karin Boye hos mange den helt spesielle plassen som den som satte ord på følelsen du trodde du var alene om. Sorgen lød dessuten så mye sørgeligere på svensk.

  • Kanskje er det derfor lille Kagge forlag har valgt å utgi Boyes samlede dikt på svensk. Ironisk nok ble Boye først oversatt til norsk i vår, 57 år etter sin død, i anledning en ny kabaret. Brit Bildøen, en nittitallspoet og forfatter, møtte Boyes lyrikk fra 20-, 30- og 40-tallet, og kledde henne i nynorsk språkdrakt. Et slikt møte har naturligvis en egenverdi. For mange er likevel den svenske klangen i Karin Boyes dikt en poetisk forutsetning.
  • Karin Boye er kjent for noen få dikt, trofaste gjengangere i diktspalter og antologier. Særlig har de som vokste opp med 70-åras kvinnebevegelse en tendens til å sitere Boye. Spesielt «I rörelse» med sluttlinjene «bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr/Oändligt är vårt stora äventyr» og den klart overforbrukte «Ja visst gör det ont när knoppar brister» . Sistnevnte brukes og misbrukes, i allverdens sammenhenger, fra pollenallergi og vårdepresjoner til ledelse og personalutvikling. Om det ikke akkurat yter Karin Boye rettferdighet, sier det noe om hennes fortsatte gjennomslagskraft.
  • For den skal ha et lett hjerte som ikke lar seg bevege i møtet med Boyes diktning. Samlet viser diktene mange sider av en kvinne som ofte oppfattes for endimensjonalt. Siden Boye tok livet av seg i 1941, har dødsdriften og melankolien i diktningen blitt overbetont. Boye er verken enkel eller entydig, selv om hun har en «lett» form. «Samlede dikt» er illustrert av hennes egne akvareller. Naive, poetiske bilder, mer sjarmerende enn egentlig interessante. For så vidt illustrerer de hvorfor hun valgte å bruke sin begavelse på diktning snarere enn maleri.
  • Karin Boye utga, ved siden av diktene, fem romaner. En av dem het «Kris», og var ifølge Hans H. Skei, som har skrevet forordet til den norske utgaven, «et forsøk på å analysere seg selv med utgangspunkt i Freuds teorier». Men i den første lyrikksamlingen skrev hun i diktet «Det bästa»:
  • Det bästa som vi äga,/det kan man inte giva, det kan man inte säga/och inte heller skriva.