DEBATT

Beredskap

Beveger oss i en farlig retning

Det er uforståelig at regjeringen på den ene siden vet at Norge står overfor det alvorligste trusselbildet siden den kalde krigen, og på den andre siden viser så liten vilje til å styrke vårt forsvar.

ALDRI FØR: 17. april la forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg fram regjeringens langtidsplan for Forsvaret. - For første gang har den foreslåtte langtidsplanen blitt sendt tilbake. Den var så svak at Stortinget rett og slett ikke kunne akseptere den, skriver innsenderne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ALDRI FØR: 17. april la forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg fram regjeringens langtidsplan for Forsvaret. - For første gang har den foreslåtte langtidsplanen blitt sendt tilbake. Den var så svak at Stortinget rett og slett ikke kunne akseptere den, skriver innsenderne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Mandag 18. mai skjedde noe som aldri har skjedd før. Et flertall på Stortinget innså at regjeringens foreslåtte plan for Forsvaret var så svak at Stortinget rett og slett ikke kunne akseptere den. Planen ble sendt i retur med klar beskjed til regjeringen om å brette opp ermene og styrke det norske forsvaret.

På ett punkt gjør regjeringen rett. I langtidsplanen treffer den godt i mye av sin beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden i dag. Langtidsplanen slår korrekt fast at «Norge og allierte står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn ved utarbeidelsen av forrige langtidsplan i 2016».

Det er for oss uforståelig at Høyreregjeringen på den ene siden vet at Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn noen gang siden den kalde krigen, og på den andre siden viser så liten vilje til å styrke Norges forsvar.

Ingen oppgave er viktigere for norske folkevalgte, enn å sikre at norske borgere er trygge. Beredskap er kjerneoppgaven til staten. I urolige tider må vi styrke vårt nasjonale forsvar.

Fra 2014 er den sikkerhetspolitiske situasjonen kraftig endret. Bredden i truslene har økt. Vi ser en økende stormaktsrivalisering mellom USA, Russland og Kina. De siste måneders hendelser knyttet til coronapandemien har ikke bare negative konsekvenser for verdensøkonomien, den kan også bidra til å forrykke den sikkerhetspolitiske balansen, ved at landene som kommer seg gjennom krisen først oppnår et relativt økonomisk overtak.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer