Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Beredskap

Beveger oss i en farlig retning

Det er uforståelig at regjeringen på den ene siden vet at Norge står overfor det alvorligste trusselbildet siden den kalde krigen, og på den andre siden viser så liten vilje til å styrke vårt forsvar.

ALDRI FØR: 17. april la forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg fram regjeringens langtidsplan for Forsvaret. - For første gang har den foreslåtte langtidsplanen blitt sendt tilbake. Den var så svak at Stortinget rett og slett ikke kunne akseptere den, skriver innsenderne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ALDRI FØR: 17. april la forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg fram regjeringens langtidsplan for Forsvaret. - For første gang har den foreslåtte langtidsplanen blitt sendt tilbake. Den var så svak at Stortinget rett og slett ikke kunne akseptere den, skriver innsenderne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Mandag 18. mai skjedde noe som aldri har skjedd før. Et flertall på Stortinget innså at regjeringens foreslåtte plan for Forsvaret var så svak at Stortinget rett og slett ikke kunne akseptere den. Planen ble sendt i retur med klar beskjed til regjeringen om å brette opp ermene og styrke det norske forsvaret.

På ett punkt gjør regjeringen rett. I langtidsplanen treffer den godt i mye av sin beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden i dag. Langtidsplanen slår korrekt fast at «Norge og allierte står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn ved utarbeidelsen av forrige langtidsplan i 2016».

Det er for oss uforståelig at Høyreregjeringen på den ene siden vet at Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn noen gang siden den kalde krigen, og på den andre siden viser så liten vilje til å styrke Norges forsvar.

Ingen oppgave er viktigere for norske folkevalgte, enn å sikre at norske borgere er trygge. Beredskap er kjerneoppgaven til staten. I urolige tider må vi styrke vårt nasjonale forsvar.

Fra 2014 er den sikkerhetspolitiske situasjonen kraftig endret. Bredden i truslene har økt. Vi ser en økende stormaktsrivalisering mellom USA, Russland og Kina. De siste måneders hendelser knyttet til coronapandemien har ikke bare negative konsekvenser for verdensøkonomien, den kan også bidra til å forrykke den sikkerhetspolitiske balansen, ved at landene som kommer seg gjennom krisen først oppnår et relativt økonomisk overtak.

Senterpartiet vil jobbe for sentrale forbedringer i planen. Det som peker seg aller mest ut, er mangel på soldater og folk i hele Forsvaret. Den oppbyggingen må begynne snarest.

Landmakta har gjennom hele regjeringens periode blitt akterutseilt. Styrkingen av Hæren kommer altfor seint og Heimevernet står på stedet hvil.

Et sentralt krav må være at prosessen for anskaffelser av stridsvogner til Hæren iverksettes med en gang. Det grenser mot det uetiske å utruste en hær i et manøverkonsept uten tilstrekkelige og moderne stridsvogner. Uten stridsvogner er ikke Hæren i stand til å gjennomføre de oppgaver de er tiltenkt.

Norge må umiddelbart gå i gang med anskaffelse av helikoptre, ikke bare til spesialstyrkene men også til Hæren. Det finnes ingen moderne hær i verden som ikke har helikoptre.

I et land som Norge, med store avstander og utilgjengelighet, kan ikke en hær fungere godt uten å kunne benytte helikoptre til raske forflytninger. Problemet blir ekstra stort når Hærens volum allerede er på et minimumsnivå.

Norge trenger flere soldater. Forsvarets reduserte volum, og derved også utholdenhet, har gjort Norge ytterligere avhengig av allierte forsterkninger på et tidlig nivå i en konflikt. Det er derfor svært viktig å lytte til forsvarssjefen og starte etableringen av en landstyrke for mottak og sikring i Sør-Norge – Brigade Sør. Dette er avgjørende for å sikre kapasitet til tidlig mottak av allierte styrker. En slik oppbygging kan starte med utstyr vi allerede har og som ikke er disponert til andre avdelinger.

Heimevernet må også moderniseres og få en mer utfyllende plass i det moderne totalforsvaret. Betydningen av vakthold og sikring, varsling, overvåking og kontroll har ikke blitt mindre med åra. Vi må styrke utrustningen av Heimevernet og øke volumet til minimum 45.000 soldater.

Vi vil at regjeringen revurderer nedleggelsen av Andøya flystasjon. De påståtte besparelsene ved å legge ned Andøya flystasjon har forvitret, ved at etableringen på Evenes allerede er dyrere enn først antatt. Vi har enda ikke sett slutten av dette tapsprosjektet.

Til tross for at regjeringen planla for det eksakt motsatte, skal Andøya nå likevel bli en såkalt beredskapsbase, ved at flystasjonen får ansvar for mottak av allierte forsterkninger. Dette betyr at kritisk viktig infrastruktur må bevares, og det er lite å spare på å flytte dagens overvåkningsfly. Da er mest rasjonelle løsning å videreføre den desidert best egnede militære flyplassen i Nord-Norge som fortsatt base for maritime overvåkningsfly.

- EN UTFORDRING: Generalløytnant og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter Rune Jakobsen om Russland, og om Norges utfordringer om det skulle oppstå en krise. Video: Henning Lillegård / Gunnar Hultgreen Vis mer

Det er også avgjørende viktig at vi i kommende langtidsplan får fastlagt Sjøforsvarets framtidige struktur. Det holder ikke å utsette slike avgjørende beslutninger på ubestemt tid. Når både viktige avgjørelser for Landforsvaret og Sjøforsvaret skyves ut i tid, svekker vi ikke bare forsvaret av landet vårt i dag. Det oppstår en investeringskollisjon med både Landforsvaret og Sjøforsvaret på et seinere tidspunkt. I tillegg til en forpliktende investeringsplan, må vi sikre flere besetninger på Sjøforsvarets fartøyer.

Vi må ta lærdom av vår historie i Norge. Et svakt forsvar gjør oss sårbare. Norges medlemskap i NATO har vært, og er, en bærebjelke i norsk forsvarspolitikk. NATO er en av historiens mest suksessrike forsvarsallianser – en allianse av selvstendige og samarbeidende nasjonalstater. Samtidig må vi ha en nasjonal evne til selv å håndtere mindre kriser og ikke minst håndtere større utfordringer inntil allierte forsterkninger kommer.

Vi beveger oss i en farlig retning dersom vi svekker vår forsvarsevne og tror at dette uansett kompenseres med hjelp fra våre allierte.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!