Bevis og vitenskap

SAKKYNDIGE: Ola Tellesbø spør 14.1 om jeg ønsker en dom uten sannhetssøken. Svaret er nei. Vitenskapelig basert kunnskap er viktig som grunnlag for domstolens avgjørelser, og de sakkyndige som brukes av domstolene må derfor være kompetente og gi holdbare uttalelser basert på forsvarlige metoder. Mitt poeng er bare at dette ikke er tilstrekkelig. I mange tilfeller finnes ikke enkeltbevis som enten med sikkerhet knytter tiltalte til gjerningsbeskrivelsen eller med sikkerhet utelukker tiltalte. Dypest sett er dette et vitenskapsfilosofisk spørsmål: Bevistemaet er en fortidig enkelthendelse, og det vi har av bevis er en rekke omstendigheter som kan være en indikasjon på denne, men som vel nærmest alltid også, i alle fall i teorien, kan være en indikasjon på noe annet. Noen ganger kan vi med hjelp av vitenskapen kvantifisere sannsynligheten, mange ganger ikke. I de færreste tilfeller er det mulig å kvantifisere sannsynligheten for alternative forklaringer på selve bevistemaet. Derfor er det galt å tro at vi kan koble ut det brede skjønnet i domstolenes bevisvurdering og erstatte det med vitenskap.

SELVSAGT er det behov for en ekstra terskel for å domfelle i straffesaker i forhold til andre saker. Men det betyr ikke at straffesaker er spesielle i den forstand at forholdet mellom bevisvurdering og vitenskap blir annerledes. Det er vel nettopp derfor vi spesielt i straffesakene gir siste ord i bevisvurderingen til lekfolk.