BI og bistand

BISTAND: Halle Jørn Hanssens reaksjon på min kronikk i Dagbladet 10.11. var som forventet - fra en av bistandens tunge tradisjonsbærere. Litt overraskende er det at han kun omtaler meg som blårussprofessor, og ikke synes å huske de mange møtene vi har hatt i mitt «tidligere liv» som bistands-aktivist, bistandsadministrator, evaluatør og forsker.For ti år siden gjennomførte jeg en større undersøkelse av ledelse og evaluering av norske bistandsprosjekter for utdanning og kompetanseutvikling. Praktisk talt alle norske nøkkelaktører hadde slike prosjekter. Funnene var dramatiske. Data fra UD, NORAD, 69 private organiasjoner og fra åtte av Norges sentrale bistandsland indikerte en ensrettet ideologisk orientering. Rasjonell planlegging, evaluering og regnskapsplikt ble ikke oppfattet som viktig. Det ble funnet begrenset kunnskap om fagområder og lokalkultur. Det ble avslørt en dramatisk mangel på «bestillerkompetanse» i bistandsbyråkratiet.

DEN GANG, for ti år siden, foregikk også en debatt med bekymring for bistandsmidler «ut av vinduet». NORAD svarte kritikerne etter munnen; nå var man i ferd med å satse på evaluering. Det var retorikk. Mindre enn 0,1% av bistandsbudsjettet brukes til evaluering. I 2005 ble det gjennomført kun fem evalueringer.I min kroknikk prøvde jeg å få frem at saken dreier seg om mer enn mikrofinansekspertise. Dette poenget hadde Hanssen oversett. La meg derfor her gjøre et nytt forsøk på å trenge inn i den bistandsideologiske tåkeheimen. 1. Det trengs forskningsbasert (dvs. troverdig) kunnskap om vår faktiske måloppnåelse. 2. Forskning, utviklingsarbeid og studier på dette feltet omfatter atskillig mer enn mikrofinans. Økonomi er selvsagt sentralt. Men, like viktig er kunnskaper om miljø, bærekraftighet, læring og lokal kompetanseutvikling. I tillegg til økonomi trengs det pedagogikk, sosiologi og naturvitenskap. Etter mitt kjennskap er det ingen institusjoner som har bygd opp nettopp et slikt tverrfaglig fagmiljø. Handelshøyskolenes kompetanse når det gjelder økonomi, ledelse og regnskapsplikt er uomtvistelig. Hvis en handelshøyskole i tillegg trekker inn forskningsbasert kunnskap om miljø, læring og overordnet samfunnsforståelse, tror jeg at vi kan stå overfor en innovasjon.

JA, JEG TROR at nettopp BI har en fordel for å kunne skape denne innovasjonen. BI er privat. BI vet at det finnes ingen «gratis lunch». Det er resultatene som teller, om man skal overleve. Dette har skapt en innsatskultur og resultatorientering - som er vesensforskjellig fra den man finner i trygge, statsfinansierte institusjoner, hvor målstyring og resultatkontroll for mange fortsatt er frastøtende fremmedord.