VELSKREVET: Torbjørn Øverland Amundsens nye bok om ungdom som har levd om igjen og om igjen. Illustrasjon: Tord Ketilson Øverland / Gyldendal.
VELSKREVET: Torbjørn Øverland Amundsens nye bok om ungdom som har levd om igjen og om igjen. Illustrasjon: Tord Ketilson Øverland / Gyldendal.Vis mer

«Bian Shen» er kinesisk for noe sånt som ...

Dårlig tittel, men tøff fantasybok.

ANMELDELSE: Den har ikke den mest appetittvekkende tittelen, sivilingeniøren Torbjørn Øverland Amundsens science-fictionaktige fantasy «Bian Shen», som på kinesisk betyr noe sånt som ... .

Men den er tøff, underholdende og klok på sin måte. Og bygget på en sabla god idé, som visstnok skal ha modnet hos debutanten i 13 år. Det starter i Trondheim. Arthur våkner på fjortenårsdagen sin med lys og sang fra søstre og foreldre. Han blir lamslått. Han skulle nemlig dødd natt til 14-årsdagen. Det har han gjort i 7000 år. Han tilhører de 421 barn i verden som aldri kan bli mer enn fjorten år, før de gjenfødes.

Det betyr at de kan all verdens språk, verdenshistorien og de fleste av menneskehetens hemmeligheter. Hvorfor de er skapt — og av hvem — har de ikke visst før nå.
Retro-futurisme Det er James Bondske dimensjoner over plottet som etter hvert utkrystalliserer seg. Gjennom det science-fictionaktige vesenet Vokteren får Arthur vite om et grusomt komplott.

Et av barna har planer om å utslette hele menneskeheten, ved hjelp av mystiske onde krefter. Sammen med det amerikanske datageniet Nathaniel, og den frambuse venninnen Raven - også hun et av barna - prøver Arthur å stoppe ondskapen. Det bringer dem via Paris og Wales til Yellowstone, og skal vise seg svært farlig.

Boka tilhører det forfatteren Sverre Knudsen kaller retro-futurisme, en blanding av fantasy og science fiction. Den tar opp i seg eksistensfilosofiske temaer som liv og død, godt og ondt og meningen med det hele. Et hovedtema er hvorvidt det er verd å ofre de du elsker for å redde menneskeheten.

Her nokså nådeløst fremstilt med tanke på at dette er barn — riktignok noen tusen år gamle.

Plottet kompliseres etter hvert. Her kunne Amundsen med fordel dempet seg litt. Samt at boka i passasjer blir vel pratsom. og avslutningen stiller flere spørsmål enn den gir svar. Det får vi muligens i neste bok. Og velskrevne «Bian Shen» har både driv, innhold og spenning nok til at den er verd å se frem til.