Bibelen endelig hipp

Bøkenes bok står i bokhylla i mange norske hjem - gjerne i form av en nedstøvet, århundregammel utgave, skrevet med uleselig, gotisk skrift. En bok forbeholdt lettere senile, eldre mennesker. Tror mange. Men tidene forandrer seg. Svein Tindberg spiller for tida «Apostlenes gjerninger» med stor suksess, både kunstnerisk og kommersielt. En av fjorårets bokutgivelser var en serie bøker med forskjellige bibelsteder, der forord og tolkninger var skrevet av artister og forfattere som Nick Cave, Bono fra U2, Ole Paus og Ingvar Ambjørnsen. Cave har skrevet forordet til Markusevangeliet, Bono til Salmenes bok og Ingvar Ambjørnsen til Jobs bok. Disse utgivelsene er levert i miniformat med tidsriktig design, og passer således perfekt for vår hektiske og minimalistiske samtid.BIBELEN, MED DENS HISTORIER og tankegods, har til enhver tid vært en kilde til inspirasjon for menneskeheten. Også innenfor kunsten har Bibelen hatt en enorm innflytelse. Menneskets forhold til Gud, tro og tvil, skyld og soning er evige temaer innenfor blant annet litteratur og billedkunst.Men også innenfor den delen av vårt kulturlandskap som kan kalles «populærkulturen», er Bibelens innflytelse stor, selv om dette ikke i like stor grad har vært gjenstand for analyse og diskusjon. Og ikke bare i det evig solfylte, lett gladkristne kulturlandskap, men også innenfor mer skyggefulle områder der kunstnere som Quentin Tarantino, Tom Waits og ikke minst Nick Cave har sitt tilholdssted.

I DEN «ALTERNATIVE» DELEN av populærkulturen er det nok Det gamle testamente som har hatt størst påvirkningskraft. Ikke så rart, da dette er fylt med dramatiske hendelser, svovel og dommedag, og en Gud som framstår som noe mer, uberegnelig og hevngjerrig enn det bildet som tegnes i Det nye testamente. Ambjørnsen sier i sitt forord til Jobs bok at det i Bibelen ikke er vanskelig å finne eksempler på at Gud framstilles som psykisk ustabil, og at han i Jobs bok framstår som noe av en tullebukk.

EN AV 90-TALLETS MEST omtalte filmer var «Pulp Fiction» av Quentin Tarantino, filmen som ga John Travolta ny stjernestatus. Blant mye annet var Tarantino inspirert av Bibelen da han skrev manus, noe som blant annet reflekteres tydelig hver gang leiemorderen Jules, spilt av Samuel L. Jackson, skal henrette sine ofre: Da siterer den kaldblodige leiemorderen Esekiel 25 - om den harme Herren som tukter og hevner. Tarantino benytter Det gamle testamentes språkdrakt og fantastiske billedbruk, og fletter det elegant inn i en moderne film.

Rockikonet Nick Cave skriver i sitt forord til Markusevangeliet om Gud slik han framstilles i Det gamle testamente. Da Cave var i tjueårene, var Det gamle testamente en stor inspirasjonskilde for ham. Cave opplevde Gud som ond, hevngjerrig; en naturlig følgesvenn for en ung mann som raste mot alt og alle, også mot seg selv. Seinere ble han grepet av Markus-evangeliet, ikke minst fordi Jesus her framsto som en mann med følelser, med sorg og sinne, og ikke bare som den milde, fredsæle skikkelse det ofte tegnes et bilde av. Tankegods og inspirasjon fra Bibelen løper som en rød tråd gjennom hele Nick Caves lyriske forfatterskap.

ET AV DET GAMLE testamentes mest kjente skriftsteder er historien om Kain og Abel, det berømte brodermordet - en fortelling som har gitt inspirasjon til utallige litterære og andre kunstneriske verk.

En dag skulle brødrene bære fram hvert sitt offer for Gud. Gud aksepterte ikke Kains offergave, som var frukt fra marken, men godtok Abels, som var et nyfødt lam. Dette gjorde Kain rasende, og han slo seinere sin bror i hjel. Dypest sett handler historien om Kain og Abel om et menneske som føler seg utstøtt og avvist av Gud. Fortellingen har imidlertid fått en betydning langt utover dette; den brukes ofte som en metafor for familiære forhold og følelser, blant annet misunnelse og hat mellom søsken, og mellom barn og foreldre.

En av forrige århundres store tolkninger av dette er John Steinbecks roman «Øst for Eden», seinere filmatisert med blant andre James Dean i hovedrollen. Men denne fortellingen danner også grunnlag for en rekke rocktekster, som dette utdraget fra Tom Waits' «Dirt In The Ground»:

Now Cain slew Abel, he killed him with a stone

The sky cracked open, and the thunder groaned

Along a river of flesh, can these dry bones live

Bruce Springsteen har på albumet «Darkness on the Edge of Town» en sang som heter «Adam Raised a Cain» om samme hendelse i Bibelen, mens Leonard Cohen har sin egen referanse til brodermordet i sangen «Last Year's Man».

Some women wait for Jesus, some women wait for Cain

So I hang upon my altar and I hoist my axe again.

And I take the one who finds me back to where it all began

When Jesus was the honeymoon

And Cain was just the man

NOEN MENNESKER TROR på Bibelens Jesus, andre gjør det ikke. Flere venter stadig på Ham, ikke minst nå når vi befinner oss i et nytt årtusen. Tom Waits, den store og alvorlige humorist, venter fortsatt:

I got to keep my eyes open so I can see my Lord

I'm gonna watch the horizon for a brand new Ford

I can hear him rolling down the lane

I said Hollywood be thy name

Jesus gonna be here soon

Ingen venter som Tom Waits.