Bibelsalg til himmels

Still spørsmål om det nye nytestamentet.

(Dagbladet.no): Denne uka er «Det nye testamentet» på toppen av Boklista, som utarbeides av Den norske Bokhandlerforening.

Boka kom i november, og er en ny revisjon. Det er enkeltpersoner som står for det utslagsgivende salget.

- Hvorfor tror du at den selger så godt akkurat nå?

- Jeg tror at folk har oppdaget den og den har fått en god utberedelse etter hvert. Dette er en grunnbok i vår kulturkrets og mange har ventet på at den skulle bli ferdig, sier Turid Barth Pettersen, forlagssjef i Bibelselskapet, til Dagbladet.no.

- Tror du boksalget kan ha en sammenheng med Muhammed-tegningene og blasfemisaken?

- Jeg tror ikke det, men sånt kan man jo aldri vite. Men kanskje det er en økende interesse for hellige tekster og religiøse spørsmål. Kanskje folk i Norge blir opptatt av hva som er deres religiøse og kulturelle grunnlag, sier Barth Pettersen.

Gammeldags

Revisjonsarbeidet har pågått i Bibelselskapet siden 1999. Den forrige utgaven kom i 1978.

- Språket i den oppleves av mange gammeldags og gammelmodig i dag. Særlig for ungdom og folk som ikke har vokst opp med bibelspråk, så må språket være moderne og tilgjengelig. Bibelomsettelser har en levetid på cirka 30 år, mener Barth Pettersen.

Førsteopplaget er på 35000 eksemplarer. I tillegg har de bestilt nytt opplag på 20000 eksemplarer. Bibelselskapet, som har 30 ansatte, har lagt vekt på at boka skal være tiltalende.

De jobber nå med et tilsvarende prosjekt for Det gamle testamentet. Den nye utgaven av dette skal være ferdig i 2010.

Kjønnsperspektiv

Hans-Olav Mørk er prosjektleder for den nye versjonen av Det nye testamentet.

En av de største forskjellene fra versjonen i 1978, går på kjønnsperspektivet.

- Vi har aldri diskutert å bruke «hun» i stedet for «han» om Gud eller Jesus. Men vi har vært bevisste kjønnsaspektet i språket hele veien i arbeidet med NT.

Mørk forteller at de har ønsket å bruke et kjønnsinkluderende språk der den greske originalen gir mulighet for det.

- Når man oversetter skal man både yte både kildeteksten og målspråket rettferdighet. Det nye testamentet (NT)er skrevet i en tid der mannen hadde en overordnet stilling i samfunnet og kvinnen var tilsidesatt på mange måter. Men i den kristne menigheten hadde kvinnen en unik stilling. De ble ikke redusert til et middel og var i prinsippet likestilt allerede i den kristne kirkes fødsel. Det er en radikalitet i NT når det gjelder sidestilling, både i trosgrunnlaget og kirkefellesskapet, forteller Mørk.

- Hva har dere gjort?

- Vi har ønsket å følge den trenden i det norske språket. For eksempel i Lukas 1.38, sto det tidligere «Jeg er Herrens tjenerinne». I prosateksten har vi endret til «Se, jeg er en tjener for Herren».

Også ved såkalt generisk «han», der «han» betyr «alle» eller «hvem som helst», har de gjort endringer.

- Når det er en korrekt gjengivelse av kildeteksten, har vi beholdt «han». Der det ikke er nødvendig, har vi droppet det.

Dette gjelder for eksempel Matteus 13.12:

- I den såkalte Matteus-doktrinen sto det tidligere: «For den som har, han skal få, og det i overflod.» Det er i revidert utgave oversatt til «For den som har, skal få, og det i overflod,» forteller Mørk.

Et ord som brukes mye av Paulus er «brødre», som på gresk brukes kjønnsinkluderende.

- Men der har vi på norsk et ord som heter «søsken». Så der man kan se at Paulus snakker eller skriver til en forsamling som består av både menn og kvinner, har vi oversatt «brødre» med «søsken», forteller Mørk.

- Hvorfor har dere gjort disse endringene?

- Underveis har vi snakket med representanter for mange kirkesamfunn, og blant forkynnere i mange lag av kirken har det vært en bevissthet om at kvinnene også er inkludert. For en som ikke kjenner den bibelske språkbruken, er det lett å misforstå, sier Mørk.

Hvilke andre endringer har de gjort? Hvorfor har de laget en ny utgave av Det nye testamentet? Still spørsmål!

NY VERSJON: Den nye versjonen av Det nye testamentet selger godt. Arbeidet har pågått siden 1999 og er kostbart, ifølge forlagssjef Turid Barth Pettersen. Foto: Dag K. Smemo/Bibelselskapet
RELIGIØSE TEKSTER: Jagadish Shukla holder minitiatyrkopier av Koranen (øverst), den hellige hinduistiske boka Bhagvad Gita (i midten) og Bibelen (nederst) i Bangalore, India.