Bibelsk diktdebut

I læreboksammenheng (norsk og religion) er Egil Elseth en nestor. I år debuterer han, 72 år gammel, som lyriker med diktsamlingen «Bak blå dis».

Bak den noe kulørte tittelen skjuler det seg noe så sjeldent som en samling som bare består av religiøse dikt som med mer eller mindre hell søker å aktualisere Bibelens budskap.

Nå skal visstnok Gud være på mote igjen. I dette bildet hører ikke Elseth hjemme. Kjenner jeg han rett, føler han seg neppe helt vel ved dette motebetonte religiøse svermeriet. Han er en mann av den gamle skolen, en mann som har levd hele (eller det meste?) av sitt liv i kristendommens tegn, en mann som har kjempet med tvil og anfektelser og funnet fortrøstning i en tro som aldri har stivnet til visshet. «Det er to slags tvilere», heter det innledningsvis, «- de som pynter seg med tvilen og de som lider under den.» Til de siste synes Elseth å regne seg idet han ser seg selv som en moderne Thomas og skriver sine dikt inn i spenningsfeltet mellom tro og tvil.

Samlingen er komponert i tre avdelinger: en første med rene bibelske motiver, en annen som tematiserer det moderne menneskets religiøse lengsel og en tredje, mer forkynnende avdeling. Det veksles mellom frie vers og metriske dikt. De siste har et direkte salmepreg og er blitt tonesatt av Carl-Andreas Næss, men de fleste virker vel forutsigelige. Det er da også vanskelig å skrive salmer i dag uten å framstå som epigon.

Naivistisk

Best er Elseth når han beveger seg inn i den naivistiske sjangren og lar barnet tale - uskyldig og uforstilt i sin tro på Gud, og samtidig preget av den tid det lever i - eller når han beveger seg i motsatt retning: mot det groteske og makabre i sin satiriske og blodig-ironiske blottstillelse av vår manglende medfølelse. I diktet om Herodes, som på sin fødselsdag fikk Johannes' hode servert på et fat, lyder han nesten som Paal Brekke: «Om halsen et blodrødt smykke/brustne øyne på vidt gap/halvåpen munn med ekko av tunge ord/Ormeyngel!/Se øksen blinker//Spill opp, musikanter!/Spill opp, for Satan!//Happy birthday to you!»

Hiroshima

Det sterkeste diktet i samlingen handler om Hiroshima og kan knapt kalles et dikt. Det bygger på en notis i et legetidsskrift og taler for seg selv.

Siste 'strofe' lyder slik:

Hovedoppslag i Medical World

doktordisputas i Aulaen

The last days of Aichitzi Kuboyama.

1. opponent: Samvittighetsfullt arbeid

2. opponent: Det mangler et komma

på side 101

Ex auditorio: Hadde han barn?

Kreert til doctor medicinae.

Og doktormiddagen kan trekkes fra

på selvangivelsen.

The last days...