Biblioteket ble redningen da faren døde
Gaute Heivoll brukte det som tilfluktsted.
• Les alle bibliotek-intervjuene her.- Hvordan er ditt lokale bibliotek?
- Mitt lokale bibliotek er stort sett slik det var da jeg vokste opp, bare at det har flere bøker nå. Det ligger like ved veien, og man går der langs hyllene mens en og annen bil suser forbi utenfor. Det at jeg selv kunne gå eller sykle til dette biblioteket, var viktig for meg. Jeg er oppvokst i ei lita bygd med lange avstander, men biblioteket var heldigvis like i nærheten.
- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?
- Jeg husker spesielt den gangen da jeg tok spranget fra barneavdelingen og inn i voksenavdelingen. Den var forbudt område fram til man begynte i sjuende klasse. Den dagen jeg foretok spranget, hadde jeg med moren min. Hun måtte forklare bibliotekaren situasjonen; at jeg for lengst var klar selv om jeg ennå var for liten. Det fantastiske var at bibliotekaren forstod. Hun nikket, la regelverket til side, og der og da ble jeg tildelt en slags hemmelig dispensasjon. Siden fikk jeg gå der alene, med den hemmelige dispensasjonen, og låne alle de bøkene jeg ville.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
