FINNMARK: Hanne Ørstavik ble født i Tana, og husker bardommens bibliotek med glede. Foto: STEINAR BUHOLM
FINNMARK: Hanne Ørstavik ble født i Tana, og husker bardommens bibliotek med glede. Foto: STEINAR BUHOLMVis mer

- Biblioteket er uerstattelig

Hanne Ørstavik går på biblioteket for å bli overrasket.


Les alle bibliotek-intervjuene her.

- Hvordan var biblioteket der du vokste opp?

- Jeg vokste opp i Tana i Øst-Finnmark, og der var det først bibliotek i en kjeller på baksiden av Helsesenteret, siden i det nybygde Kulturhuset, i glass og betong. Det første var lite og uten vinduer, det andre lyst og med god plass. Men jeg husker begge med glede, for stillheten og den intense fryden det var å være der, det å finne noe jeg hadde lyst til å lese, et løfte om en større verden, sånn kjentes det. Og jeg husker det gule lyset, og at det alltid var varmt. Og at det var gode folk som jobbet der, som var interessert i meg som lesende ungdom og hadde noe å foreslå, på en åpen og inkluderende måte.

- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?

- Jeg har igrunnen bare gode minner fra biblioteket. De er så mange. Og hele tiden er det noe med det bare å være der, blant alle bøkene. Biblioteket som sted. Både da jeg var liten selv, før jeg leste noe særlig, og bare gikk stille rundt og så støvet i sollyset ned over bokryggene og ventet på mamma som var i voksenavdeligen, og til jeg fikk barn selv, og det å gå innom biblioteket med henne da hun var to tre fire fem år var noe vi gjorde nesten hver dag, hang av parkdressen og så satt vi der i barnekroken på biblioteket på Nesodden, ved siden av hverandre, og bladde sammen i billedbøkene.

- Hvor mye bruker du biblioteket?

- Jeg er der sånn en gang i uka eller annenhver uke.

- Hvordan bruker du det, hva gjør du der?

- Jeg bruker det både helt målrettet i forhold til å få tak i bøker jeg trenger å lese, men like ofte bruker jeg det som et sted jeg oppsøker for å overraskes, for å gå langs radene og lese titlene og se, om det er noe jeg ikke visste om, som snakker til meg.

- Hvordan er ditt drømmebibliotek?

- Der er det plass til å ha veldig mange bøker framme i hyllene, også eldre bøker, så det blir mulig å oppdage og overraskes også av bøker som kom ut for lenge siden. Det er varmt der, lyst, og vennlige mennesker som snakker med lave stemmer.

- Og den perfekte bibliotekar?

- Vennlig, interessert og entusiastisk. Og akkurat sånn er stort sett også de bibliotekarene jeg faktisk møter, og det er en glede hver gang.

- Hvorfor er det viktig å ha folkebibliotek i Norge?

- Bibliotekene er en uerstattelig, viktig kollektiv samling av muligheter for indre liv, indre samtaler med oss selv i møte med det vi leser. Det er et konkret, fysisk rom, men det er også inngangen til et eksistensielt rom hvor vi kan lære om det å være menneske. Folkebibliotekene gjør denne muligheten virkelig for alle.