• Les alle bibliotek-intervjuene her.- Hvordan var biblioteket der du vokste opp?
- Jeg vokste opp i Tana i Øst-Finnmark, og der var det først bibliotek i en kjeller på baksiden av Helsesenteret, siden i det nybygde Kulturhuset, i glass og betong. Det første var lite og uten vinduer, det andre lyst og med god plass. Men jeg husker begge med glede, for stillheten og den intense fryden det var å være der, det å finne noe jeg hadde lyst til å lese, et løfte om en større verden, sånn kjentes det. Og jeg husker det gule lyset, og at det alltid var varmt. Og at det var gode folk som jobbet der, som var interessert i meg som lesende ungdom og hadde noe å foreslå, på en åpen og inkluderende måte.
- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?
- Jeg har igrunnen bare gode minner fra biblioteket. De er så mange. Og hele tiden er det noe med det bare å være der, blant alle bøkene. Biblioteket som sted. Både da jeg var liten selv, før jeg leste noe særlig, og bare gikk stille rundt og så støvet i sollyset ned over bokryggene og ventet på mamma som var i voksenavdeligen, og til jeg fikk barn selv, og det å gå innom biblioteket med henne da hun var to tre fire fem år var noe vi gjorde nesten hver dag, hang av parkdressen og så satt vi der i barnekroken på biblioteket på Nesodden, ved siden av hverandre, og bladde sammen i billedbøkene.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger