- Biblioteket reddet livet mitt

Vidar Kvalshaug takker bibliotekaren Paula for alt.

MØRE OG ROMSDAL: Vidar kvalshaug elsker å tegne og skrive i bøkene han eier. På biblioteket låner han bøker til barna og ting han ellers ikke får tak i. Foto: LARS EIVIND BONES
MØRE OG ROMSDAL: Vidar kvalshaug elsker å tegne og skrive i bøkene han eier. På biblioteket låner han bøker til barna og ting han ellers ikke får tak i. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

- Hvordan var biblioteket der du vokste opp?

- Jeg vokste opp i et hjem totalt uten bøker. Mor var hjemmeværende, far var på sjøen, vi bodde avsides til på en øy med bare fergeforbindelse og ensomheten var total. Da jeg var åtte år, flyttet vi til et slags sentrum på Averøya. Biblioteksfilialen hadde åpent noen timer hver torsdag kveld. Jeg begynte å gå dit. Det reddet livet mitt. Bibliotekaren Paula åpnet en ny verden, strikket litt og pekte på alt som skulle bli framtida mi. Jeg har alt å takke henne for. Jeg kunne leve i parallelle verdener og drømme i stedet for å ta over gårder eller dra til sjøs slik kompisene mine gjorde. Selv om jeg droppet ut av skolen etter ni år og ett år med forsøksvis gymnasgang, hadde jeg fått lesingen inn. Den holdt meg flytende.

- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?

- En spesiell novemberkveld på åttitallet. Det var iskaldt ute, men inne glødet det fra en stor ovn i den lave kjelleren under sparebanken. Det luktet nybakte boller. Bibliotekar Paula hadde ikke bakt boller, men det luktet slik, det var den samme følelsen. Kanskje var det et varsel: Den kvelden fant vi fram til «Haiene» av Jens Bjørneboe.

- Hvor mye bruker du biblioteket?

- Alt for lite. Jeg har en hangup på å eie bøker og kunne skrive, tegne, kommentere og streke på linjene og i margen. Boksamlingen er alt jeg husker og inneholder notater til resten av mitt forfatterskap.

- Hvordan bruker du det, hva gjør du der?

- Sist for å finne de to første novellesamlingene til Laila Stien på Deichmanske bibliotek, ting det er synd ikke er i omløp i bokhandelen lenger. Og jeg har vært der med eldstedatteren for å se etter barnebøker.

- Hvordan er ditt drømmebibliotek?

- Et kulturhus med lav terskel og flest mulig gratistilbud. En totalopplevelse i lyd, bilder og ord, med vekt på det skrevne ord.

- Og den perfekte bibliotekar?

- Den perfekte bibliotekar er et menneske, gjerne en mann, som gløder mer for bøker og litteraturformidling enn for de noe gammelmodige søkesystemene innenfor bibliotekfaget. Min bibliotekar het Paula Bae og var en tålmodig dame med veilendende pekefinger. Nå er hun pensjonist.

- Hvorfor er det viktig å ha folkebibliotek i Norge?

- Fordi bøkene som utgis er fortellingen om oss som folk, om nasjonen Norge og vår tid og plass i verden. Og det skal være felleseie og like tilgjengelig for alle.

I MORGEN: Hanne Ørstaviks beste bibliotekminner.

BIBLIOTEKKÅRINGEN

• I landets 430 kommuner er det 807 folkebibliotek — 431 hovedbibliotek og 376 filialer.

• I kåringen "Norges beste folkebibliotek 2009" inviterer Prosa og Dagbladet leserne til å stemme fram det dere mener er best.


• Vi har satt opp alle de 431 hovedbibliotekene, og filialene i alle kommunene med over 50 000 innbyggere i listen. For de øvrige filialene, stemmer du på kommunen din.


• Les også reportasjer og intervjuer på Dagbladet.no/bibliotek og prosa.no/bibliotek.


• Kåringen og artikkelserien er et samarbeid mellom Dagbladet, Dagbladet.no og Prosa.


• Siste frist for å stemme er 4. mars.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer