REVOLUSJONÆRT: Biblioteket er revolusjonært fordi det gir alle lik tilgang på kunnskap og kultur, uavhengig av bakgrunn, skriver stortingsrepresentanten fra SV. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
REVOLUSJONÆRT: Biblioteket er revolusjonært fordi det gir alle lik tilgang på kunnskap og kultur, uavhengig av bakgrunn, skriver stortingsrepresentanten fra SV. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Biblioteker:

Biblioteksrevolusjonen

Det trengs et nytt nasjonalt biblioteksløft. Et nasjonalt og samordnet blikk for å utvikle det som er en viktig del av vår kulturelle grunnmur.

Meninger

Bibliotekene er revolusjonære. Tilgang på kunnskap og kultur gir makt og muligheter til å delta i samfunnet. At kunnskap gir makt er en klisjé, men en sann klisjé likevel.

Det ligger også makt i å forstå det kulturelle referanserammeverket i samfunnet. Denne makten er ujevnt fordelt. Barn som vokser opp i hjem med lav økonomisk kapital, får også stort sett dårligere tilgang på den kulturelle kapitalen eller kunnskapskapitalen.

De kjenner ikke til klassikerne i norsk kunst og kultur, og blir dårligere stilt til å delta i samfunnet.

Derfor har en viktig bærebjelke i norsk kulturpolitikk vært å gi alle unge tilgang på kunst og kultur, gjennom for eksempel den kulturelle skolesekken. Bibliotekene er også en del av dette bildet. Biblioteket er revolusjonært fordi det gir alle lik tilgang på kunnskap og kultur, uavhengig av bakgrunn.

En venninne av meg som vokste opp i Groruddalen sier i dag at hun aldri hadde begynt å lese hadde det ikke vært for det nærmeste biblioteket.

Lesingen ga grobunn og forutsetningene for engasjement videre, og min venninne ble aktiv i politikken. Biblioteket var en av grunnene til at hun fikk verktøyene til å forstå og forandre samfunnet, det ga henne en stemme hun ellers kanskje ikke hadde fått.

Bibliotekene er i en rivende utvikling som debattarenaer i de mellomstore og store byene. Det har vært en dobling i antall arrangementer på bibliotekene bare fra 2015 til 2016. Det er bra, men likevel går det feil vei på en rekke andre målestokker.

Det brukers mindre penger på bibliotekene, realutgiftene til bibliotek per innbygger har gått ned med 29 kroner fra 2010 til 2016. Bemanningen på bibliotekene går ned, og hva skjer da med formidlingen? Flere biblioteker legges ned, fra 768 biblioteksenheter i 2010 til 676 i 2016.

Enda flere biblioteker står i fare for å legges ned nå som kommuner slås sammen over hele landet, fordi det bare er lovfestet krav om et bibliotek i hver kommune.

Derfor kommer SV nå til å lansere et nytt nasjonalt biblioteksløft. Det trengs et nasjonalt og samordnet blikk for å utvikle de hundrevis forskjellige bibliotekene som til sammen er en viktig del av vår kulturelle grunnmur.

  • For det første må avstanden til nærmeste bibliotek ikke bli lengre nå som kommuner slås sammen. Nærheten er avgjørende for bruken.

  • For det andre må økonomien løses. Bibliotekene har blitt stadig mer avhengig av uforutsigbar prosjektstøtte. Det som nå trengs er en øremerket milliard til drift. Det vil gi bibliotekene den forutsigbarheten og tryggheten som trengs for å satse på formidling i stedet for å måtte nedbemanne og legge ned filialer.

  • For det tredje må bibliotekene være fremtidsrettede. Stadig mer av det vi leser blir digitalt og bak betalingsmurer. Disse murene blir murer mot demokratiet for dem som ikke kan bruke penger på dyre digitale abonnementer. Derfor trengs et nasjonalt, digitalt medieinnkjøpsbudsjett som kan gjøre de digitale kildene tilgjengelig på landets folkebiblioteker.

I en tid hvor ulikheten øker og demokratiet utfordres av ekkokamre og fake-news kan biblioteket bli et viktig verktøy for å demokratisere kunnskap og kultur, men bare om vi satser på det store potensial som ligger der.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.