Debatt: USA-valg

Biden er favoritten - så langt

Tidligere visepresident Joe Biden seiler opp som favoritt til demokratenes presidentnominasjon, trass i sine 76 år og sin sene påmelding.

HAR STARTET RACET: Tidligere visepresident og nå mulig presidentkandidat for Demokratene, Joe Biden, under en valgkampanje i Des Moines, Iowa 1. mai. Foto: Scott Olson / Getty Images / AFP / NTB Scanpix
HAR STARTET RACET: Tidligere visepresident og nå mulig presidentkandidat for Demokratene, Joe Biden, under en valgkampanje i Des Moines, Iowa 1. mai. Foto: Scott Olson / Getty Images / AFP / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Det er fortsatt ni måneder til primærvalgene i USA, og hvem som faller ut når kan bli helt avgjørende.

ARTIKKELFORFATTEREN: Hans Olav Lahlum skriver om Demokratenes vei tilbake til Det hvite hus. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
ARTIKKELFORFATTEREN: Hans Olav Lahlum skriver om Demokratenes vei tilbake til Det hvite hus. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

«My hat is in the ring!» sa tidligere president Theodore Roosevelt da han med karakteristisk cowboyretorikk bekreftet sitt kandidatur for republikanernes presidentnominasjon i 1912. Mange ganger senere har nøkkelspørsmålet i en nominasjonskamp vært om en tungvekter vil stille. Senest endret republikanernes nominasjonskamp i 2016 seg dramatisk med avklaringen at 2012-kandidaten Mitt Romney ikke ville være med. Sett i speilet fra 2019 åpnet Romney med det veien helt fram til Det hvite hus for Donald Trump, selv om det åpenbart ikke var hans hensikt.

For demokratenes nominasjon i 2020 kom altså den store avklaringen 25. april 2019, da tidligere visepresident Joe Biden bekreftet at han stiller som kandidat. Bidens lansering kom litt sent, men likevel ganske godt. Pengeinnsamling, meningsmålinger og støtteerklæringer har så langt styrket hans favorittstempel hos de fleste eksperter og bookmakere. I et stadig mer polarisert USA med en ekstremt omstridt president, er demokratiske velgere og politikeres ønske om å bli kvitt den sittende republikanske presidenten rekordsterkt. Det er derfor svært godt nytt for Joe Biden når stadig flere målinger tilsier at han er demokraten med best sjanse til å slå Trump.

Joe Biden står åpenbart langt sterkere nå enn da han falt gjennom under nominasjonene i 1988 og 2008, og har mange gode kort på hånda i kampen for å vinne i 2020.

Visepresidentvervet har i og for seg ikke vært noe godt springbrett til å vinne senere presidentvalg: På demokratisk side har aldri noen gått den veien til Det hvite hus. Men politisk erfaring skal det ikke stå på: Biden hadde 36 år bak seg som senator før sine åtte som visepresident. En så lang karriere medfører også at man har sagt og gjort flere ting man ikke burde gjort og sagt i tidligere episoder, men rutinen og kontaktene har likevel flere fordeler enn ulemper.

Bidens livshistorie inngir en personlig sympati som også er svært viktig i USA. Biden mistet sin første kone sammen med en liten datter i trafikkulykke i 1972, og den eldste sønnen døde av kreft i 2015. Selv har han klart å framstå som en mann av folket etter fem tiår i toppolitikken, og han har styrt unna økonomiske skandaler av den typen ekteparet Clinton stadig viklet seg inn i.

Joe Biden var da han ble valgt til visepresident i 2008 fortsatt en av de minst velstående senatorene. Da han ble døpt i 1942 var det fortsatt et stort politisk handikap å være katolikk i USA, men i dag medfører det for en presidentkandidat like mange pluss som minus.

Biden kommer fra den lille og for demokratene sikre delstaten Delaware, men ble født i Pennsylvania og ser ut til å ha vært demokraten med best grep om svært viktige vippestater i rustbeltet. Han er tidvis noe slumsete med fakta, men vil sammenliknet med Trump uansett komme best ut der. Biden har gjennom hele karrieren vært en pragmatisk og kompromissorientert politiker med appell til sentrumsvelgerne.

Ifølge kriteriene som gjaldt da Biden først ble valgt til senator, burde han være en selvskreven presidentkandidat for demokratene i 2020. Men nå ønsker mange demokrater seg en kriger snarere enn en kompromissbygger. Det kan da bli problematisk for Biden at han assosieres med det etablissementet og den sentrum-høyre-fløyen som vant nominasjonen og så tapte valget til Trump i 2016. Den største usikkerheten er likevel alderen: Hvis Biden står der som ny president 20. januar 2021 vil han være 78 – og alt ved innsettelsen den eldste presidenten i historien.

Det er lett å forstå at mange veteraner både blant politikere og eksperter avskriver Bernie Sanders: Den radikale venstrefløyen har tradisjonelt tapt presidentvalgene når de en sjelden gang har vunnet nominasjonen, og det ble fullstendig katastrofe både med George McGovern i 1972 og Walter Mondale i 1984. Men tidene har endret seg: I et polarisert USA hvor valgene handler stadig mer om mobilisering og stadig mindre om å overbevise de stadig færre svingvelgerne i sentrum, ble Bernie Sanders er reell utfordrer for Hillary Clinton ved nominasjonen i 2016.

Siden hun tapte mot Trump, fikk Sanders’ tilhengere senere vann på mølla med sin påstand om at Sanders ville hatt bedre sjanser. Sanders er ett år eldre enn Biden, og har følgelig en enda større utfordring med alderen. I tillegg står han et godt stykke til venstre for de fleste velgerne og har hatt en løs tilknytning til partiet – i den grad at han møter som uavhengig representant i Senatet mens han forsøker å bli demokratenes presidentkandidat.

Den gode nyheten for Bernie Sanders er at det fortsatt er rekordmange radikale demokratiske velgere, men den for ham dårlige nyheten er at det blir hardere konkurranse om dem i år. Sanders´ posisjon som venstresidens ledestjerne utfordres særlig av den snart 70 år gamle Elizabeth Warren fra Massachusetts. Langt på vei sikter også to yngre stjerneskudd, 54 år gamle Kamala Harris fra California og 37 år gamle Pete Buttigieg fra Indiana, inn mot de samme velgergruppene.

Hvem som skal ut når blir nå et nøkkelspørsmål. Joe Biden er foreløpig ingen uomstridt ledestjerne for sentrum-høyre-gruppa heller. En yngre og potensielt brysom utfordrer der er den 30 år yngre karismatikeren Beto O’ Rourke, som selv om han tapte klarte seg sensasjonelt godt under fjorårets senatsvalg i Texas. Det synes likevel mer sannsynlig at Biden i februar 2020 vil stå igjen som sentrum-høyre-fløyens beste håp enn at Sanders eller Warren vil skille seg like klart ut på venstrefløyen.

Sagt med sjakkterminologi er det i demokratenes nominasjonskamp ved inngangen til mai 2019 en klar fordel til Joe Biden, men slett ikke noen trygg ledelse. Et gammelt jungelord fra den britiske statsministeren Harold Wilson sier at en uke er lang tid i politikken. Ni måneder til primærvalgene starter og 18 måneder til presidentvalget er en evighet i amerikansk politikk - særlig med en kronisk uberegnelig 72-åring som president og to enda eldre kandidater i teten på demokratisk side.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.