Foto: Universal Music
Foto: Universal MusicVis mer

Biebers selvransakelse

Superstjernen Justin Bieber klarer ikke helt å bestemme seg på sitt nye «Purpose»-album.

ALBUM: Det har vært mildt sagt interessant å følge den enorme dekningen både før og etter Justin Biebers nå mer infamøse Oslo-besøk. Kjendisskandalen som havnet i hendene på tabloidpressen som et varmt gullegg, og etterlot etterpåkloke fotspor fra mennesker uten den ringeste anelse om hva som egentlig var årsaken til superstjernens hurtige Oslo-exit.  

Jeg skal ikke lyve og si at raseriutbruddet kom som forventet. Men for de av oss som overværte det kleine og overraskende uproffe Senkveld-besøket som ledet opp til «vannflaske-gate», var det heller ikke snakk om noe gigantisk sjokk.  

«Hatet Oslo-besøket»

Stemningen var dårlig fra sekundet Bieber begynte sitt hånende liksomintervju, og ble selvfølgelig ikke bedre da programleder-duoen kontret med de samme håpløse standardspørsmålene sangeren så ettertrykkelig gjorde det klart at han var lei.  

Og joda, selvfølgelig skulle han ha telt til ti, og heller ventet med utbruddet til han satt trygt i privatflyet hjem til Canada. Men etter et langt Europa-opphold med irriterende promointervjuer gjennomført av voksne mennesker som oppfører seg som fjortisfans, kan jeg godt forstå at han til slutt raste «I hate everything that's Norwegian!» på vei ut fra et Chateau Neuf fylt til randen av altfor unge publikummere.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hadde allerede modnet musikalsk

Hvorfor man valgte å dele ut storparten av de eksklusive billettene til barneskole-elever er vanskelig å si. Særlig med tanke på senere års re-branding fra teeenybopper til kredibel R&B-artist. Et skille som var klart allerede på «Journals», og gjør betraktninger om en ny og voksen Bieber utdaterte.  

Det nevnte digitalalbumet fra 2013 viste en artist som for alvor hadde funnet seg til rette i det urbane soundet han alltid har omgitt seg med, men enn så lenge måtte vanne ut til fordel for nevnte tiåringer. Og han kledde det svært godt. Enten han delte rampelyset med kredrapperen Chance The Rapper, Freebandz-sjefen Future og den gamle R&B-kongen R. Kelly, eller inntok formatet helt på egenhånd.  

Biebers selvransakelse

Årets suksesshistorie med Jack Ü-samarbeidet (Diplo og Skrillex«Where Are Ü Now» og «Where Are You Now» burde derfor ikke ha kommet som en overraskelse på noen. Ei heller at han returnerer til nettopp R&B-røttene på dagens superhypede albumslipp.  

Mjukt

For de som forventet seg et up-tempo klubb-soundtrack kan nok «Purpose» likevel bli noe av en skuffelse. Annet enn de nevnte hit-mesterverkene, trope-leflende «Sorry» og Skrillex sin tacky EDM-skandale «Children» (hvis vi holder oss unna deluxe-utgaven), tar nemlig store deler av Biebers nye skive det ikke bare til R&B-en, men først og fremst det emosjonelle balladesporet.  

En samling låter bygget rundt den gudfryktige hovedpersonens søk etter tilgivelse for sine synder, med de samme lovnadene om å «gjøre det bedre» bare han får en sjanse til. Tonesatt allerede på introen «Mark My Words», hvor det udiskutable talentet dessuten gir en leksjon i forskjellen på overdreven vokalonani og stemmekontrolert produksjon av gåsehud.  

«So you heard it all before / Falling in and out of trust / Trying to rekindle us / Only to lose yourself»  

En 21-åring som lover å aldri gjøre noe dumt igjen, er selvfølgelig like saklig som å tro at en superstjerne med én milliard på bok har dårlig samvittighet etter å ha gitt Norge fingeren. Men greit, vi forstår spillet.  

Norsk produsenthjelp

Føleriet på «I'll Show You» og albumets to foreløpige singler, følges opp «Love Yourself», hvor han mer eller mindre lar Ed Sheeran ta over sin egen kropp. Forsåvidt et sjarmende oppgjør med gammel kjærlighet («My mama don?t like you, and she likes everyone»), som leder opp til en liten gullrekke bestående av Big Sean-samarbeidet «No Pressure» (med sine subtile dråper av tidlig Craig David), bouncy «No Sense» (gjestet av Travi$ Scott) og ikke minst det flørtne sporet «Company» - signert den Los Angeles-baserte Drøbak-produsenten Andreas «Axident» Schuller.

Et imponerende bidrag til dansegulvets bortgjemte klinestunder, og forhåpentligvis et velfortjent steg opp på karrierestigen for nordmannen.  

Til tross for de mange fine innslagene, er «Purpose» likevel uventet lite sammenfattet, og bærer preg av altfor mange kokker og oppskrifter. Som popartist er Justin Bieber så komplett som man kan bli, men overtenking og mangel på rød tråd gjør at albumet ikke blir den storslåtte returen som forventet.