Når Anders Nielsen, forsker ved Universitetet i Oslo, og Jon Ingar Øverland i Norsk Landbruksrådgivning svarer på min kronikk om Biene som ikke forsvant velger de begge å skrive om andre bier enn det jeg har skrevet om og de velger begge å skrive seg selv inn i en konspirasjon jeg ikke har skrevet om.  

For mediedekningen de siste ti årene har gått på honningbier som plutselig og tilsynelatende helt uforklarlig forlater kubene sine. Mediedekningen har gått på et par høyprofilerte forskningsrapporter som har gitt en ny gruppe frøbeisemidler skylden i en ikke eksisterende bieapoklaypse. Det mediedekningen ikke har gått på er en jevn nedgang i antallet villbiearter de siste 100 årene.   For å ta det vi åpenbart er enige om først, så er det ikke noen bieapokalypse på gang for honningbiene. CCD-fenomenet har nok en gang har kommet og gått uten at vi vet verken årsaken eller hvilke tiltak vi kan sette inn. Men driftige birøktere har sørget for at vi har flere honningbier enn på 20 år.  

Vi er vel til en viss grad enige i at det ikke er noen akutt apokalypse på gang for villbiene. I Norge har det ifølge Frode Ødegaard i NINA forsvunnet 12 villbiearter de siste 100 årene. Omtrent en art hvert tiår. Men dette har vært en vedvarende prosess som følge av endrede leveområder i takt med at hele samfunnet har endret seg. Det er ikke noe som har skjedd de siste ti årene. Flekkjordbia ble sett sist gang på Jæren på 30-tallet.