Big Ben

Først da han ble adlet av dronning Elizab eth, skjønte sir Ben Kingsley at han var «sett og hørt». Nå er han igjen Oscar-no minert.

LOS ANGELES (Dagbladet): - Jeg har alltid hatt et enormt behov for oppmerksomhet. Jeg måtte bli «sett og hørt». Lykken var at jeg tilfeldigvis havnet borti ei teatergruppe hvor jeg fikk tilfredsstilt behovet - og attpåtil fikk applaus, sier sir Ben Kingsley til Dagbladet.

- SPILLER FOR ENGLAND: Han utviklet sin selvtilfredsstillelse til et håndverk som få behersker bedre enn ham. Han har gjort minneverdige tolkninger av så vel Lenin som Moses, og ikke minst Gandhi. Han filmdebuterte som Gandhi i 1982 - og fikk Oscar. Nå har han igjen overbevist Oscar-akademiet med sin tolkning i den «moderne greske tragedien» «House of Sand and Fog», som har norgespremiere kommende fredag, to dager før Oscar-utdelingen i Hollywood.

- Da jeg ble adlet, følte jeg at Storbritannia hadde «sett og hørt» meg. Derfor betyr tittelen mye for meg, medgir Kingsley.

Oscar-utdelingen kommende søndag har ikke like stor betydning.

- Når du er adlet, spiller du alltid for ditt land for resten av livet. En Oscar for meg er som å få en gullmedalje for laget mitt, England. Det er utrolig å føle tryggheten, varmen og støtten fra England, som roper: «Vi ser deg, vi hører deg. Heia-heia!»

STERKT DRAMA: «House of Sand and Fog» er et gripende drama om drømmer og kulturer som kolliderer. Sir Ben Kingsley spiller rollen som den dekorerte iranske offiseren Behrani, som etter å ha flyktet fra sitt hjemland har startet livet på nytt i USA. Hans amerikanske drøm går i oppfyllelse da han kjøper sitt eget hus på tvangsauksjon. Huset er derimot Kathys (Jennifer Connelly) eneste håp. Dermed er det meste klart for et tragisk drama - fri for amerikanske helter og lykke, men overbevisende skuespillerprestasjoner fra Kingsley, Connelly og den iranske skuespilleren Shohreh Aghdashloo, som også er Oscar-nominert for rollen som Behranis kone.

- Jeg lever av nysgjerrighet. Jeg suger til meg inntrykkene, som jeg i første rekke fikk fra mine persiske medskuespillere. Jeg hadde ikke tid til å forberede meg på rollen på forhånd. Dagen før denne innspillingen avsluttet jeg «Suspect Zero». Det er typisk at hver gang vi ikke kan gå over tida, så skjer det, uffer Kingsley seg.

Det gjør ikke hans innsats i filmen mindre imponerende.

- TRENGER TRAGEDIER: Kingsley medgir at filmen er et risikoprosjekt, ettersom den vestlige sivilisasjon ikke lenger er så åpen for klassiske filmtragedier.

- Jeg finner ikke tragediene deprimerende. Etter å ha vært beveget får jeg en opptur, sier Kingsley, og legger ut om Beethovens symfonier, som hver gang får fram klumpen i halsen og tårene i øynene.

- Vi kan ikke få inn bare moro med teskje hele dagen. Det vil være en fornærmelse mot mennesket. Kan vi ikke ta innover oss sorg og tragedie, er vi ute av stand til å involvere oss, sier Kingsley.

Selv er han uredd for å ta de fleste roller, ikke minst «versting-roller», som mange amerikanske skuespillere ser ut til å skygge unna.

- En av mine favorittskribenter, David Mamet, uttalte at «Amerika er et samfunn som er forpliktet til å forby tragedien». For meg sammenfatter hans utsagn USAs store kamp, nemlig mangelen på forståelse av at tragedie og død er en del av våre liv like mye som fødsel, skjønnhet og glede. Sola skinner heller ikke uten at det noen steder blir skygge eller mørke. Alle sidene ved livet er ikke integrert i USA.

- Tror du at USA noen gang vil finne balansen?

- Denne filmen er et lite steg i den retningen. Ta med Kleenex, og gråt litt - det vil ikke ta livet av deg.

TIDLIGERE VINNER:</B> Ben Kingsley vant Oscar i 1983 for sin tolkning av Gandhi.
NOMINERT:</B> Det er fjerde gangen Kingsley er Oscar-nominert. I år det i kategorien Beste mannlige skuespiller.