Big Brother på film

Storebror ser deg definitivt. Staten er et mareritt og naboen er klonet. Framtida er grim på film.

Cinemateket i Bergen setter i morgen opp Terry Gilliams «Brazil», en film som handler om framtidas dystre utsikter, et yndet tema i scifi-filmer.

Sjangerens innhold er stort sett som følger: Framtidssamfunnet kontrollerer sine innbyggere ved hjelp av teknologi. Resultatet er at individualitet ofres i håp om å oppnå sosial og politisk enhet.

En modig ny verden

Inspirasjonen er hentet fra litteraturen. George Orwells «1984» og Aldous Huxleys «Brave New World» beskriver en verden satt inn i framtida, men som gjenspeiler den virkelighet de sjøl befant seg i.

Byråkratiets styggedom har filmskaperne funnet i Franz Kafkas sosiologiske mareritt «Prosessen». Filmer inspirert av disse litterære verk er kommentarer til et samfunn der vi stadig blir likere. Satt i framtida advarer de oss om veien mot fascisme og andre totalitære samfunn.

«Brazil»

I morgen kan interesserte i Bergen få med seg Terry Gilliams «Brazil». Har du kost deg med Monty Pythons absurde humor husker du Gilliams animasjoner.

Sam Lowrey (Jonathan Pryce) har gitt seg hen til til den uniforme verden rundt ham. Når livet blir for fælt, fantaserer Sam at er en superhelt som redder den vakre Jill Layton. En dag gjør Storebrormaskinen en feil, Sam skal ordne opp og han møter en virkelig Jill (Kim Greist). Men hun kjenner terroristen Harry Tuttle (Robert De Niro), og Sam må møte mannen som har ansvaret for å torturere trøbbelmakere.

Her ser Storebror deg definitivt. Det brukes retro effekter i en framtid som aldri spesifiseres. Kinogjengere opplever en tidløs framtid som vi gjenkjenner oss i, men hvor teknologien kan lede til mer stat og byråkrati framfor mindre.

Men alt er ikke grimt. Noen år i Monty Python utvikler en sans for humor. Det kan virke som hver eneste absurde ide som dukker opp i Gilliams hode finner veien til lerretet, til forlystelse for mange. Men dette har også vært noen av innvendingene mot filmen: Regissøren går for langt.

«1984»

«Brazil» ble spilt inn i Reagan-Thatcher-perioden på 80-tallet. Denne perioden fødte også andre filmer som viser feil vei framover. Michael Radfords 1984 er filmatiseringa av dystre framtidsutsikters hovedverk, George Orwells roman med sammen navn.

Radford er antagelig mer kjent for «Postmannen» («Il Postino») enn «1984», men det kan nevnes at innspillingen av mange scener skjer på samme dato Orwell diktet seg til mer enn 35 år før.

Androider

En annen film er androideklassikeren «Blade Runner». Regissør Ridley Scotts framtid er full av reklame, forurensing og flygende biler. Den er også full av androider. Harrison Ford spiller detektiven Rick Deckard. Han jakter kriminelle androider. Men kanskje Deckard sjøl er en kopi av et menneske?

«Blade Runner» var ingen suksess på kino i 1982, men har siden den gang hevet seg til en klassikerstatus blant postmoderne scifi-filmer.

Hva framtida bringer er usikkert. Storebror, kloner, androider på ville veier er en versjon. Gilliams ventende verden kan du se onsdag 6. juni på på Cinemateket i Bergen.