Big in japan

Safariari skulle gi ut debutalbumet «Save New York» den 12. september ifjor. Det var dårlig timing. Nå kommer albumet ut med nytt navn. Og får kjempekritikker.

LA MEG fortelle deg en historie.

Det var en dag i september, og en ung norsk gutt gikk rundt i Tokyo. Med seg hadde han en mann, en plate og en bunke med visittkort. De skulle gå fra butikk til butikk og promotere den norske guttens debut, «Save New York» - en plate fylt med elektronisk pop.

Det kunne ha gått bra.

Hadde det bare ikke vært for datoen - den 12. september.

- Jeg hadde ikke fått med meg hva som var skjedd. Da jeg hørte det, så gikk det fremdeles litt tid før jeg skjønte det, sier Jon Kristian Furuheim.

Men så skjønte han at det ikke var tiden for utgivelser med bilde av Manhattan skyline, kombinert med tittelen «Save New York».

Dermed ble det trykking av nytt cover - og hundrevis av ubrukelige plater ble liggende på et mørkt rom.

- Jeg skjønte jo etter hvert at det ga litt dårlige assosiasjoner.

NÅ, ET HALVT ÅR seinere, heter plata «Zebra Knights», har fått et par nye låter, nytt plateselskap - og begeistret mottakelse.

- Det hadde jeg ikke regnet med. Jeg har jo ikke spilt live en gang, sier Jon Kristian.

For Jon Kristian handler det hele om litt tilfeldigheter. At han egentlig spilte gitar i et band, men begynte å leke seg med datamaskinen.

- Jeg har gjort det meste selv, men fått en del hjelp med backingvokalen på noen spor. Dette er jo bare noe jeg har holdt på med hjemme for meg selv.

- Hvordan går det å spille live?

- Det vet jeg ikke helt ennå. Jeg har ikke funnet ut om jeg skal samle sammen folk til et band, eller gjøre det alene. Hvis jeg spiller med band, blir det jo ganske annerledes enn på plata.

- Hva slags musikk er det?

- Tja, det er noe jeg har laget og programmert hjemme da. Men jeg har brukt en del vanlige instrumenter, også. Jeg har prøvd å lage popmusikk, tror jeg.

- Og navnet Safariari - hvor kom det fra?

- Dette burde jeg vel egentlig ha hatt et svar på. Men jeg vet ikke, jeg husker ikke når eller hvor jeg kom på det. Men det var bra klaff med Ari Behn, da.

Plata ble laget før Jon Kristian dro til Japan for å studere japansk. Og det var kanskje like greit - tatt i betraktning inspirasjonskildene hans der.

- Det ble masse karaoke. Jeg hadde ikke prøvd det før jeg dro dit, men så ble det hver helg... Det er kjempekult! Jeg har også hørt litt på japanske artister, men det er mye popmusikk der - tyggegummimusikk. De er gode på pønk, og de skiller ikke så mye på det sære og det kommerse som vi gjør - MTV spiller alt mulig.

ETTER FEM MÅNEDER i Sapporo nord i Japan, synes Jon Kristian det er helt ok å være hjemme. Selv om det er et par ting han savner.

- At folk er høflige, kanskje. Og gatene rene. Billig mat og bråkete restauranter. Og jeg fikk en del venner der, både japanske og andre utenlandske.

- Var det veldig annerledes der?

- Det er ikke så annerledes som folk skal ha det til. Selv om jeg merket at ikke alle var vant til utlendinger - barna kikket og pekte på meg i butikken. Men ellers var det mest sånne småting som at de kjører på venstre side. Jeg holdt på å bli kjørt over hver gang jeg skulle over gata.

  • Safariaris plate «Zebra Knights» er ute i butikkene nå.
POPSTJERNE: - Om jeg blir popstjerne nå? Nei, det tviler jeg på, sier Safariari - selv om han har fått knallkritikker på debutplata si «Zebra Krights».