||| Joseph «Zigaboo» Modeliste (61) var trommeslageren bak de hippeste, «second line»-inspirerte funk-groovene verden hadde hørt da The Meters, ledet av Art Neville, langt på vei definerte New Orleans-funk fra slutten av ?60-åra og gjennom det meste av ?70-tallet.
Etter en spillejobb i Los Angeles for et halvår siden, traff han en fyr som kalte seg Oistin.
- Han sa noe om at kom fra Norge og hadde et band som kalte seg BigBang, sier Zigaboo. Vi sitter i den etter hvert berømte jazzklubben Yoshi?s i Oakland, der den lavmælte, vennlige «legenden» nettopp har avsluttet en kanonkonsert full av godlynt New Orleans-musikk sammen med bl a bysbarna Dr, John, Nicholas Payton og Donald Harrison. Han vil mer enn gjerne fortelle om både møtet med Øystein Greni og tida med The Meters.
- Altså, Oistin presenterte seg og fortalte at han holdt på å spille inn ei plate i hjemmestudioet sitt. «Kunne du tenke deg å bli med på et par låter?» spurte han.
Jeg hadde aldri hørt om ham, men sa ok og ble med på innspillingen. Underveis ble vi gode venner, han er en fantastisk gitarist og en nydelig person. Siden har jeg hørt han og bandet flere ganger her i California - strålende, solide greier - og en gang da vi pratet sammen, nevnte jeg at det kunne vært morsomt å reise litt igjen.
Så sier Oistin: «Si ifra hvis du tenker på å sette sammen et band for en turné, for da kan jeg kanskje hjelpe deg med å ordne noen jobber i Norge.»
«Nei-nei-nei,» svarer jeg, «ikke denne gangen. Kanskje jeg kan ta med meg mitt eget band en annen gang hvis jeg klarer å etablere meg i Europa, men denne gangen er det dere som må være bandet.»
«Hva????» sier Ostin. «Du vil spille med OSS???»
Zigaboo klukker ved tanken. - Sånn ble det, sier han. - Han er begeistret, jeg er begeistret, og for meg er det en ære å få komme som meg selv, Ziggy, og ikke som trommis for The Meters eller noen andre. Jeg håper vi kan fortsette å samarbeide etter sommeren også.
Til California
Da The Meters, tross kultstatus i musikerkretser, kastet inn håndkleet rundt 1977 og Art Neville startet The Neville Brothers, fortsatte Zigaboo som sessionmusiker. I 1984 flyttet han til Oakland utenfor San Francisco, og derfra har han fortsatt karrieren som en av de høyest respekterte trommisene innen pop og funk.
- Opplever du fortsatt at unge mennesker kommer og vil vite mer om The Meters?
- Hele tida. Særlig spør de om vi noen gang kommer til å spille sammen igjen. Men selv om vi aldri skal si aldri, er det høyst usannsynlig at det kommer til å skje. Vi splittet fordi den kontrakten vi hadde med musikkbransjen var så dårlig at vi knapt kunne vente med å oppløse bandet. Jeg var heldig som fikk være med, vi hadde noen fine år, men det er historie nå.
- Hvorfor flyttet du fra New Orleans?
- Jeg dro egentlig til California for å lære mer om musikkbransjen, men endte med å bli her. En grunn til at jeg ikke vil tilbake, er at det er altfor mange musikere i forhold til antallet spillejobber i New Orleans. Jeg ble tvunget til konkurrere med vennene mine om jobber hele tida, og jeg så ikke noe verdifullt i det. Nå går det bra her, jeg er velsignet med ei fantastisk kone som er manager og agent for meg, og vi har vårt eget plateselskap. Så vi blir.
