BigBang

Blodfattig sommerhitforsøk fra en mann som kan bedre.

Tittellåta er på sett og vis BigBang-sjef Øystein Grenis første framstøt som soloartist , og i klassisk rock'n'roll-kontrollfrik-ånd spiller han alle instrumenter selv (unntatt orgel). Tidspunktet for utgivelsen, det fargerike omslaget og den luftige og lette produksjonen er opplagte sommerhit-tegn. Derfor kommer den bitre undertonen i teksten og den blodfattige framføringen som en overraskelse - Greni er tross alt en mann som gjentatte ganger har bevist at han kan kunsten å spre glede og energi. Det er spor av dette i de tre andre studiosporene hvor Greni får hjelp av gamle og nye våpendragere, samt i en akustisk, Crosby, Stills & Nash-aktig konsertversjon av «Long Distance Man». Men i sum oppleves «Smiling For» som et unødvendig hvileskjær fra en artist som kan mye bedre.