Biiiiiiiiiip!

I år har Bylarm ti-års jubileum og vi er nok en gang tilbake i et nullpunkt i norsk musikk.

BYLARM: «Finnes det talent i Norge?», var tittelen på åpningsseminaret da tidenes første Bylarm gikk av stabelen i Trondheim i 1998.

Det samme burde den norske musikkbransjen spørre seg om i år.

Når de første riffene gjaller gjennom Oslo på torsdag, er det i et Bylarm nesten kjemisk fritt for forhåndshype.

Her er ingen Elvira Nikolaisen, Susanne Sundfør, Marit Larsen eller Christel Alsos. I motsetning til tidligere års arrangementer er det ingen radiofavoritter som sakte, men sikkert har bygget seg opp en hype som skal forløses foran et samlet bransje- og pressekorps. Ingen nykommere man bare VET kommer til å få massiv P1/P3-spilling i månedene framover.

Årets Bylarmprogram speiler den generelle forvirringen i norsk musikkliv. Når det bare er gamlisene som selger, aner man ikke hva man skal gjøre med de unge talentene.

Det er fullstendig kaos - akkurat som i 1998.

På den tiden var det bare Sissel Kyrkjebø og Espen Lind som solgte plater. Resten gikk for lut og kaldt vann. Det var umulig å få platekontrakt hvis du ikke var blond og drev med med divapop.

Hvis man tar et blikk på VG-lista anno 1998 kan man få inntrykk av at Musikk-Norge var like livat som Tsjernobyl-området.

Ida Maria gjorde furore på Bylarm i fjor. I år er hun med igjen. Foto: Anders Grønneberg
Ida Maria gjorde furore på Bylarm i fjor. I år er hun med igjen. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Med Bylarm var det en dam som brast.

Band etter band som i årevis hadde prøvd lykken hos storselskapene uten å få napp, fikk plutselig en arena å vise seg fram på. Jakten på det neste store var i gang og nåde det plateselskapet eller den avisredaksjonen som ikke fulgte med i svingene.

I løpet av en treårsperiode skulle tre av de som senere skulle etablere seg som de Nye Fire Store innen norsk rock, Madrugada, BigBang og Kaizers Orchestra, slippe debutalbumene sine.
 

Fuck Pussycats, når man ser tilbake er begynnelsen av 2000-tallet uten tvil den mest spennende perioden i norsk musikk noensinne.

At man nå opplever en lignende nullstilling som i 1998, kan man se på Bylarm-anbefalingene som har begynt å dukke opp i pressen.

De såkalte musikkekspertene, som alltid ellers anklages for å hype i flokk, trekker i år fram vilt forskjellige band.

Riktignok går band som Katzenjammer, Sigh & Explode og Kambodsja igjen som kritikerfavoritter, men ellers er bransjen uforholdsmessig uenig.

Hvis man ser bort fra mengden av allerede etablerte norske og skandinaviske band Bylarm har hyret inn for å trekke vanlige Oslo-borgere inn på arrangementene, og derfor forhåpentlig gå i pluss, kan man nesten si at Bylarm har gjenoppdaget grunnideen bak arrangementet: Å vise fram nye og uetablerte band.

Og det er dette som gjør årets Bylarm til det mest spennende arrangementet på lenge. Etter kriseåret 2007 er hjerterytmen til norsk musikkliv på et fullstendig flatt biiiip.

Kanskje screamo-gutta Sigh & Explode kan få det i gang igjen. Det hadde jaggu vært på tide.

Årets Bylarm er kjemisk fritt for hype, mener Sigrid Hvidsten.