Anmeldelse: «The Serpent» på Netflix

Bikini-morderen som Netflix-hit

Den sjokkerende og sanne historien om seriemorderen «The Serpent» har blitt helt grei underholdning.

THE SERPENT: Netflix nye krimserie er basert på historien om Charles Sobhraj, som drepte turister i Asia fra 1975-2000. Video: Netflix Vis mer
Publisert
WARNING: Embargoed for publication until 00:00:01 on 05/12/2020 - Programme Name: The Serpent - TX: n/a - Episode: n/a (No. 1) - Picture Shows:  Charles Sobhraj (TAHAR RAHIM) - (C) Mammoth Screen Ltd - Photographer: Roland Neveu
WARNING: Embargoed for publication until 00:00:01 on 05/12/2020 - Programme Name: The Serpent - TX: n/a - Episode: n/a (No. 1) - Picture Shows: Charles Sobhraj (TAHAR RAHIM) - (C) Mammoth Screen Ltd - Photographer: Roland Neveu Vis mer

«The Serpent»

Krimserie

Tidspunkt: Tilgjengelig nå
Beskrivelse: Overfladisk seriemorder-krim basert på virkelige hendelser.
Kanal: Netflix

««The Serpent» er et lite utfordrende og lettfordøyelig tillegg til en stadig større rekke av seriemorderserier som ikke vil så mye annet enn å underholde.»
Se alle anmeldelser

Premisset til Netflix nyeste serie-hit «The Serpent» høres ut som en parodi på krimsjangeren: Den er basert på virkelige hendelser, og handler om en seriemorder kjent som «The Serpent» og «The Bikini Killer», som dreper ungdommer i Thailand.

Historien serien er basert på er unektelig interessant. På 70-tallet jaktet den sjarmerende seriemorderen og svindleren Charles Sobhraj på vestlige backpackere langs den legendariske turistløypa kjent som «the hippietrail». Ofrene inviterte han med hjem, dopet ned og drepte. Da et nederlandsk par forsvant fra Thailand, bestemte en ansatt ved den nederlandske ambassaden i Bangkok seg for å prøve å løse mysteriet selv. Det endte i en slags morbid «Catch Me If You Can»-aktig jakt på Sobhraj, som fikk kallenavnet The Serpent fordi han ved hjelp av ofrenes pass unngikk politiet så lenge.

Sobhraj var også kjent som «The Bikini Killer», fordi ofrene ofte ble funnet i bikini. Det er så klikkvennlig at det er uforståelig at Netflix ikke brukte det i tittelen.

Død i bikini

Til tross for et lovende premiss, er det en del som svikter i gjennomføringen. Serien er ikke spesielt interessert i å fornye seriemordersjangeren og er usedvanlig konvensjonell og forutsigbar. Dialogen er gjennomgående flat, og ofrene er så grunne at de oppleves livløse allerede før de drepes. Siden serien varer i åtte ofte svært langtekkelige timer, kunne man godt ha brukt tid på å bli kjent med karakterene, spesielt siden de er basert på ekte mennesker. I tillegg plages fremdriften av stadige hopp frem og tilbake i tid, som er mer irriterende enn spenningsbyggende.

Heller ikke drapsmannen er spesielt godt utbrodert. Før han dreper seriens første offer (som - ja, du gjettet det - blir funnet død i en bikini), forteller han sin medsammensvorne en historie om den første gangen han innså at han ikke hadde empati. Den er så lite subtil at han like gjerne kunne snudd seg mot kameraet og holdt opp en legeerklæring på at han er psykopat. Ingen Tom Ripley, med andre ord.

70-tallets Asia

Bare tidvis hintes det til en dypere motivasjon hos hovedpersonen. Er det for eksempel måten den fransk-fødte indisk-vietnamesiske Sobhraj ble behandlet i oppveksten som har ført til hatet mot vestlige hippier? Ikke godt å si! Sint er han i alle fall. De grunne karakterene er selvsagt ikke skuespillernes feil, som jevnt over leverer godt med det begrensede materialet de er gitt.

Seriens fremstilling av 70-tallets Asia er betraktelig mer levende. Universet i «The Serpent» er overbevisende og stappfullt av neonlys, nattklubber, hippie-klær, templer, jungler og elver. Atmosfæren underbygges av 70-tallsrock som legges like tett som den tropiske svetten på ansiktene til skuespillerne. Men, som alle som har kranglet med familie, venner eller kjæreste på ferie vet så altfor godt, fine omgivelser hjelper lite om man ikke liker dem man er med.

Lettfordøyelig seriemorderkrim

«The Serpent» er et lite utfordrende og lettfordøyelig tillegg til en stadig større rekke av seriemorderserier som ikke vil så mye annet enn å underholde. Den er langt fra den dårligste i sin sjanger, men heller ikke spesielt minneverdig.

Ikke at det er noe galt i dette, selvsagt. Klarer man å ignorere de forutsigbare grepene, er det likevel mye underholdning å finne for seriemorder-entusiasten i Netflix-seriens fremstilling av 70-tallets Asia. Den gir også en mulighet til å drømme seg vekk fra kalde parker og små leiligheter, til stappfulle dansegulv i varme asiatiske land. Og hvis du har brukt det siste året i ditt eget selskap, er det forståelig at det frister å tilbringe åtte timer med den overfladiske psykopaten Sobhraj.

  • Anmeldelsen er basert på de tre første episodene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer