Bildedikt i nord

Vakre landskapsbilder som noen ganger truer med å bli idyll. Men da er tekstens strunt på pletten.

Fotografen Trym Ivar Bergsmo og forfatteren Lars Saabye Christensen har vært på nordnorsk utflukt og kommet tilbake med boka «Den andre siden av blått. Et bilde-dikt fra Lofoten og Vesterålen.»

For å ta bildene først. Bergsmo har ikke satt seg fore å gi en reportasje av menneske- og dyreliv nordpå. Travle fiskevær og hissige fuglefjell glimrer ved sitt fravær. Han har tatt tak i landskapet slik det ter seg i, for å bruke et Christensen-adjektiv: «særlige» øyeblikk. Han beveger seg fra panoramaet til detaljen, han har sporet opp naturens «særlige» steder. Og han viser det fra en estetisk synsvinkel som aldri forstyr res. Kan det bli for vakkert? Et bilde som «Myrull i midnattssol» tipper over, etter mitt skjønn. Fotograf og forfatter har ikke vært på samme utflukt. Bare sjelden er det en direkte sammenheng mellom tekst og bilde. Christensen sørger blant annet for å bringe menneske på plass. Også han oppsøker det særlige. Men der landskapet for Bergsmo byr på skjønnhet, der byr det for Christensen på noe annet. Han har mer øye for surrealistiske situasjoner i nordnorsk landskap, klima og lynne. Og han lar syn og fantasi veve seg inn i hverandre i poesi som til tider kan minne om den seine Gunnar Reiss-Andersen:

verden er trang i dag en korridor, som en korridor med vegger av vind og vegger av vann Så lander en sommerfugl på din skulder og folder ut sin virvelløse sol: og dørene åpnes i lysets hotell, rom etter rom så langt du kan se og aldri skal du sove i disse dobbelte senger så akkurat mellom himmel og jord

Strunt

Christensen har det med å spe på med strunt når idyllen eller alvoret truer med å ta overhånd. Hva er strunt? «Tøis», ifølge Riksmålsordboken. Det er også betegnelsen på en diktform som blant annet ble rendyrket av Jan Erik Vold i samlingen «Kykelipi». Christensen rendyrker ikke strunten. Men han blander strunt og alvor, strunt og moll. Og Bergsmos bilder har hatt godt av å få litt strunt ved siden av seg. Til et bilde av tørrfisk mot en rød vegg skriver Christensen: «du