Bildene som reddet Stig

Når han i morgen åpner sin utstilling «Tegneserier om en barndom» i Støttesenteret mot incest i Oslo, er det psykiateren hans som skriver forordet i katalogen.

- Jeg håper Stig maler til han finner freden, samtidig som jeg håper at andre kan dra nytte av hans smertelige erfaringer, skriver psykiateren - som har fulgt Stig gjennom 14 år.

En gutts bilder

- Jeg bruker et barns enkle formspråk. Barn er så naive og tillitsfulle. Bildene viser ondskapen slik jeg opplevde den som liten gutt, forteller Stig Stangeland, midt blant sine brutalt direkte malerier.

Bildene er resultatet av en lang prosess, og er malt i perioden 1993- 98. Ingen vanlige gallerier tør å vise utstillingen.

- Jeg kan ikke holde kjeft bare fordi det gjør vondt å høre. Kunsten begynner der ordene stopper. Jeg blir aldri frisk. Aldri. I motsetning til broren min, så overlever jeg, forteller Stangeland.

Misbrukt og slått

Tidlig på 60-tallet ble han født inn i en familie der mor og far drakk, og vold ble en del av hverdagen. Stangeland forteller om seksåringen Stig som ble skåldet på hendene: Mor tvang de små hendene under glohett vann. Det skjedde flere ganger, helt til niårige Stig ba foreldrene om å få flytte.

- Vi spiste aldri middag hjemme, sier Stangeland, som het noe annet som barn.

Stig husker aller klarest at moren pisket ham med bambusteppebankeren så han verken kunne sitte eller gå. Foreldrene holdt guttene hjemme fra skolen når de hadde blåveis eller andre synlige skader. Politiet var jevnlig innom på grunn av husbråk, men overså de to små guttene.

Kunsten valgte meg

Faren tok sitt eget liv og etterlot seg en lapp. Der fikk Stig all skyld. Da begynte Stig i terapi. For ti år siden sluttet han i jobben som dataprogrammerer.

- Jeg sto ved et veiskille. Jeg valgte ikke kunsten, den valgte meg. Mange ganger har jeg lyst til å hive bildene mine på sjøen, men hvis jeg kvitter meg med marerittet, kommer det sterkere tilbake, forteller han.

- Det som holder meg oppe, er at jeg har betydd så mye for mange andre.

Stig forteller om mennesker som kommer til atelieret, tilsynelatende for å se på bildene hans. De trenger noen å snakke med. Etter at han sto fram som overgrepsoffer, har han fått en rekke telefoner - også fra barn. Barna er vanskeligst å hjelpe. De er lojale mot foreldrene, selv om de blir misbrukt og mishandlet.

Hundens kjærlighet

En gjennomgangsfigur i Stig Stangelands bilder er en liten hund.

- Hunden vår slikket meg, og vi lekte mye sammen. Den var den første og eneste som ga meg kjærlighet.

Kunstneren innrømmer at det er vanskelig å finne sin identitet som voksen etter en barndom uten hjem og familie.

- Jeg er ingen enkel mann å å leve sammen med. Min ekssamboer sa: «Hvordan kan du leve et normalt familieliv, som aldri har levd et?» Hun har rett, jeg lever i landet kaos. Men vi har et barn sammen, en datter på 20 måneder. Jeg kunne aldri skade henne. Mishandling går i arv, men i min familie slutter det med meg.

  • Stangeland stiller ut tolv store malerier i Støttesenteret mot incest i Oslo. Utstillingen åpner i morgen.
ØDELAGT AV MOR OG FAR: I morgen åpner Støttesenteret mot incest utstillingen med tolv av Stig Stangelands malerier.