IKONISK: Nick Uts bilde fra etterspillet av en napalmbombing i Vietnam i 1972, har gått inn i verdenshistorien. Foto: AP / NTB Scanpix
IKONISK: Nick Uts bilde fra etterspillet av en napalmbombing i Vietnam i 1972, har gått inn i verdenshistorien. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Bildene som svir

Fra fotografenes århundre.

Selv i en tid der nær sagt alle og enhver går omkring med kamera og videoopptaker i lomma, beholder det unike fotografiet sin makt.

Bildet av den syriske treåringen som druknet utenfor den tyrkiske byen Bodrum skaper sjokkbølger verden over. Brått brenner et bilde seg fast og synliggjør med voldsom symbolkraft hva flyktningkatastrofen i Middelhavet dreier seg om: Mennesker som dør meningsløst på flukt. Små liv som går tapt, før livet har begynt.

Fotografiet er øyeblikkets kunst. Gang på gang opp gjennom historien har fotografer på jobb hogd seg gjennom i det historiske lerretet og blottlagt en situasjon som sier mer enn tusen ord, som det heter. Disse bildene blir stående. De svir seg inn i samtida og fortsetter å leve som påminnelser om tragedier som har utspilt seg; krig, ulykker, snikmord, terroraksjoner, naturkatastrofer.

Det 19. århundret ble fotografiets århundre. Byrået  Magnum ble opprettet i 1947, av blant andre Robert Capa og Henri Cartier-Bresson. Med skyhøye krav til kvalitet satte byrået en ny standard for dokumentarfotografi. Mange av de bildene vi regner som ikoniske, er knyttet til byrået. Aviser og magasiner ble gradvis tilrettelagt for å trykke fotografier sammen med tekster fra reportere.

Det fremste magasinet i bransjen var det amerikanske LIFE, som i 1936 kom ut i et nytt format som prioriterte fotoreportasjer sterkt. Med sine slagkraftige forsider og store foto-oppslag inni avisa ble magasinet trendsettende. Her hjemme var billedbladene Aktuell og NÅ representanter for denne stilen. Etter mye slit med økonomien, ble LIFE lagt ned i den trykte versjon, men fins i dag som nettstedet LIFE.com, der en rekke klassiske reportasjer er tilgjengelig. Der finner man mange bilder av den typen som etter hvert er blitt kalt ikoniske.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tenker man tilbake, kan man lett se for seg den nære historien som en serie fotografier, mange av dem i svart hvitt. Robert Capa skapte et av de første ikon-bildene, da han angivelig fotograferte en soldat idet han ble skutt ved fronten i den spanske borgerkrigen. Det er også et av de første bildene som har møtt skepsis i ettertid. Ble det tatt mens det skjedde? Eller er det konstruert? Historien gir ikke noe svar.

Særlig fra andre verdenskrig og framover fins fotografier som enten er så følsomme eller såpass mye brukt at de trer fram med ekstra stor tydelighet. Soldater som vasser i land i Normandie, en guttunge med løftede hender i Warzawa-ghettoen, flagget som blir reist på Iwo Jima. Den kalde krigen blir representert av en soldat som springer over en piggtrådsperring i Berlin. Verden fikk sjokk da president Kennedy ble snikmyrdet i Dallas. Deretter var en fotograf våkent ute da den antatte drapsmannen, Lee Harvey Oswald, ble skutt på vei til retten.

I 1968 ser vi for oss folk som peker opp mot en veranda rett etter at Martin Luther King ble drept. Eller bildet av Robert Kennedy som også ble skutt. Vietnam-krigen ble kalt den første TV-krigen, men den var også fotografenes krig. Henrettelsen på gata i Saigon, og en brennende munk i samme by. Løpende barn under napalmbombing av vietnamesiske landsbyer. Massakren i My Lai. En stivnet soldat i granatsjokk. Opprivende scener under amerikanernes evakuering  i 1975. Og protestene i USA, som førte til at fire studenter ble drept på Kent State University i 1970.

Lista er lang. Barn med oppblåste mager i Biafra. Tanks i Praha i 1968 og på Den himmelske freds plass i 1989. Kamper mellom studenter og politi i Paris. Svarte hansker på seierspallen under OL i Mexico City. Liket av Che Guevara. Alle disse bildene som strømmer gjennom historien, takket være fotografer som trykket på utløseren akkurat i det rette øyeblikket.   

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram