EIES AV AP: Det ikoniske krigsbildet til Nick Ut fra Vietnam deles i disse dager iherdig i sosiale medier. Facebook har bestemt seg for å godkjenne delinger av bildet, men er det lovlig juridisk? En ekspert på åndsverk sier til Dagbladet at en spesiell paragraf i åndsverkloven kan rettferdiggjøre bildebruken. Foto: AP / Nick Ut / NTB scanpix
EIES AV AP: Det ikoniske krigsbildet til Nick Ut fra Vietnam deles i disse dager iherdig i sosiale medier. Facebook har bestemt seg for å godkjenne delinger av bildet, men er det lovlig juridisk? En ekspert på åndsverk sier til Dagbladet at en spesiell paragraf i åndsverkloven kan rettferdiggjøre bildebruken. Foto: AP / Nick Ut / NTB scanpixVis mer

Bilderettigheter på Facebook

Bildet deles som ild i tørt gress i sosiale medier. Men er det egentlig lov?

Facebook tillater bildet av «Napalm-jenta», men er det egentlig lovlig å dele det?  

(Dagbladet): Facebook var forrige uke midt striden om Nick Uts berømte bilde fra Vietnam i 1972. Fotografiet viser ei unge jente som løper fra et napalm-angrep. Det er fortsatt et av de sterkeste krigsbildene som er tatt.

Facebook slettet bildet, fordi det brøt med deres paragrafer om nakenhet.

Etter press fra samtlige medier og offentlige personer, med Aftenposten og Erna Solberg i spissen, snudde de fredag ettermiddag.

Det vil si at en igjen kan dele bildet på Facebook, uten å være redd for at de skal fjerne det.

I kjølvannet av debatten har et annet spørsmål blusset opp. Er det i hele tatt juridisk greit å dele bildet?

- Greit å publisere

Førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap på Handelshøyskolen BI, Irina Eidsvold Tøien, er ekspert på problemstillinger knyttet til opphavsrett og åndsverk.

Hun forteller til Dagbladet at hun har fulgt med på Facebook-striden, og har gjort seg opp en del tanker rundt det juridiske aspektet ved delingen av Nick Uts berømte bilde.

Hun mener paragraf 23 i åndsverksloven kan være anvendelig.

- Normalt sett skal det innhentes samtykke fra de som har rettighetene når man legger ut bilder på Facebook. Samtidig finnes det unntak, forteller hun og fortsetter:

- Jeg mener at paragraf 23 av åndsverksloven kan gjelde her. Min oppfatning er at det er greit å publisere bildet fordi man kritiserer Facebooks avgrensning av nakenhet opp mot det viktige politiske budskapet som fotografiet formidler, forteller Eidsvold Tøien til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener at ytringsfriheten i dette tilfellet trumfer opphavsretten, fordi diskusjonen som fotografiet synliggjør, er viktigere enn fotografens økonomiske interesser.

Likevel bør fotografen krediteres, påpeker hun.

Kjøpte bildet

På spørsmål fra Dagbladet til statsministerens kontor, svarer kommunikasjonssjef Trude Måseide at statsminister Erna Solberg kjøpte bildet fra NTB Scanpix før hun la det ut på Facebook. Derfor gjelder ikke paragraf 23 for hennes oppgjør med Facebook-regelene.

Bildets originale opphavsrett ligger hos fotografen og nyhetsbyrået AP. I en uttalelse til Dagbladet skriver visepresident i AP at de er glade for oppmerksomheten bildet til Nick Ut i disse dager får.

- AP er stolte av bildet og erkjenner den historiske verdien det har. Vi påpeker imidlertid at vi eier rettighetene til dette sterke bildet, skriver visepresident Paul Colford i en e-post.

Andre eksempler

Dette er ikke første gang opphavsrett viker til fordel for ytringsfrihet.

Eidsvold Tøien trekker fram flere eksempler der denne motsetningen har vært sentral i rettssaker, blant annet saken motehuset Louis Vuitton kjørte mot kunstneren Nadia Plesner.

Hun hadde brukt ei veske med Louis Vuitton- mønster i et kunstprosjekt med sterkt politisk budskap, og ble frikjent av EU-domstolen.

- Her ble ytringsfriheten tillagt større vekt enn immaterialretten. Beskyttelse av Louis Vuittons rettigheter ble ansett å være mindre viktig enn budskapet til Plesner, forteller Eidsvold Tøien.

Det går imidlertid ikke alltid i den retningen.

I Pirate Bay-saken, som sto for retten i 2015, anførte saksøkte ytringsfrihetsargumenter for å forhindre blokkering av Pirate Bay.

- De mente det var hemmende for ytringsfriheten å blokkere tilgang til nettsida. Tingretten ga dem ikke medhold ettersom materialet allerede var tilgjengelig via lovlige kilder, forklarer hun.