Tegningen skal vise den første automobil som kjørte i Madrid. Årstallet er angitt til 1861. BIldet er fra Madrids historiske museum.
Tegningen skal vise den første automobil som kjørte i Madrid. Årstallet er angitt til 1861. BIldet er fra Madrids historiske museum.Vis mer

BIlen var en smarting, den sneik seg inn bakveien

MDG går til angrep på vårt aller helligste. Hvordan våger de?

Meninger

Se for deg at en ny oppfinnelse blir lansert, la oss si i morgen. Vi snakker samfunnsomveltende saker, men beklager ingen lunsj er gratis; Tusener vil bli kvestet eller dø som en direkte konsekvens, mens enda flere må bøte med livet av bieffekter, men for en rimelig penge er den din.

Selv en dressert ape ville forstått at all bruk av en så skadelig nyskapning umiddelbart ville blitt satt under strengt regime. Men bilen var en smarting. Den snek seg inn bakveien, og innen du oppdaget hva som foregikk, var det for sent. Å fylle by og land med støy og lufta med gift er greit fordi bilisme er kultur, og ismer er flott. Bilen er livstil og status, den er innbegrepet på personlig frihet, og betaler du ekstra er det noen som tror du har stor pikk.

Blant musikere finnes det ingen andre fremkomstmidler som har blitt viet samme oppmerksomhet som bilen, (unntatt bluesmusikere som alltid har vært mest opptatt av tog). «Mercedes Benz», «Brand new Cadillac», «Old 54», «Mustang Sally», «Little red Corvette», «Gamma gammal Amazon», det er bare å fylle på, de har alle fått sine hyllestsanger, men gi meg en hit som handler om båt. «Yellow Submarine» sier du? Javel, men har du en om fly? John Denver sang «Leaving on a jetplane» etter å ha kappet ektesenga i to med motorsag, men ingenting om han stakk av i en DC 9 eller en modifisert MD 80. Det finnes band med flytype navn som B52, og U2, og førstnevnte har endatil en slags pakkeløsning med låta «Lifeboat Party», men de er unntak som bekrefter regelen: Alle med hodet på skaft vet at det har vært tynt med påfyll av båtprosa siden shantys var en egen sjanger. Båters kulturelle status er linket til fyll og drukning, mens flyprat er begrenset til sekteriske planewatchers som føler ustyrlig glede av en Airbus 380 før de drar hjem for å choppe opp lik mens de hører på John Denver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nei, det er tapping på rattet og finger i ruta som gjelder, og fingeren virker lengre i en Audi enn en Toyota. Bilen er et ikon med kulturell preferanse. Bilen er Thelma and Louise, det er Bonnie and Clyde og de Niro og Taxidriver, og du kan være Gud i et univers der omgivelsene bestemmes av hvor du styrer, bare spør en som har kjørt ihjel noen. Som en venn sa i et tungt øyeblikk; det er greit at de baksnakker meg, men hører jeg et vondt ord om bilen smeller det.

«Now mister the day my number comes in, I ain't ever gonna ride in no used car again.» Bruce Springsteen

Men Lan Faen, det jævla fittetrynet lar seg ikke true. Maktkåt og frådende går hun til angrep på vårt aller helligste. Hvordan våger hun? Hvordan våger hun å ty til patetiske funfacts om dødstall og astmatiske barn i et historieløst forsøk på å begrense vår tilgang til bil, eier ikke kjerringa skam?

Mener hun i fullt alvor at vi, innbyggerne i verdens rikeste land skal tvinge oss inn i en tåpelig buss eller hva som verre er, en trikk? Er hun ikke klar over at datteren din spiller fotball på andre siden av byen eller at det er tupperwaresalg i Lillestrøm?

At moren min måtte bruke maske for å klare puste utendørs blir som pølsa i slaktetida, her skal det tenkes i makro, hah, det skulle vel tatt seg fint ut om politikerne skulle begynne å tenke på enkeltskjebner.

Louis CK har en treffende beskrivelse om første gang han fikk beskjed om at det var internett på United Airlines MD 80 med Pratt & Whitney JT8D-217C, (som om noen bryr seg). Etter den gledelige nyheten gikk han umiddelbart over til å føle seg snytt da han oppdaget at nettet gikk sakte, og i løpet av to minutter var han i dårligere humør enn om han ikke visste at tilbudet fantes.

Gang opp de to minuttene med femti år. Tallet blir absurd, men det er eneste løsning for å forstå logikken til en privatbilist. En logikk som baseres på at hen har krav på hele gaten alene. En dag foretok jeg en telling i Bogstadveien( jeg var på vei hjem fra jobb, og noe skal en jo holde på med). Mellom Majorstuakrysset og Jakob Aalls talte jeg i løpet av et minutt opp åttitre mennesker som delte på et to meter bredt fortau. På samme tid ble den ti meter brede gata disponert av atten pølsetyggere på vei hjem i hvert sitt ambulerende protektorat. Så hvor er logikken? Og spar oss for argumenter om oppspart sedvanerett. En gang holdt Bruce Springsteen fingeren på pulsen, men i dag er alle forsøk opphøye bilen til annet enn en metallkasse på to ganger fire meter ren folklore. I hjemstaten til Bruce blir folk spurt om hvilken exit på motorveien de kommer fra, fortauene er tomme og selv barene reklamer med lots of parking. USA er en nasjon som er ramponert av biler.

Til slutt et godt råd til dere indirekte mordere som forventer empati for trøblete logistikk med barnehagen. Hold kjeft. Face the music. Min empati befinner seg bare tre cm opp fra rektum, men fan om jeg klarer å presse den ut.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook