BilerRoute 66-nostalgi

Animasjon med nostalgisk bensinforbruk.

• Les ukas kinoanmeldelser

FILM: Med sitt nyeste animasjonskonsept, «Biler», har Disney og Pixar muligens skreddersydd en opplevelse som går hjem hos gutter mellom tre og nittitre. Man får likevel en litt rusten følelse av at dette går litt på tomgang idémessig.

«Shrek» og «De utrolige» var både nyskapende i uttrykket og spekket med intrige og action. «Biler» er aldri skummel eller morsom i samme grad, spenningsnivået ligger på linje med et vanlig racerbilløp, og det er jo også det filmen handler om.

Lynet McQueen (i familie med Steve?) er en rød og fyrig vinnertype på vei i en diger trailer til et viktig billøp i California. Alle bilene har øyne, ikke i lyktene som i gamle tegnefilmer, men i frontrutene. Traileren glipper trett med sine, og kjører nesten av veien slik at McQueen faller av og blir etterlatt på motorveien mot kjøreretningen i mørket.

Han roter seg bort, havner på gamle Route 66, og dermed ruller filmen ut en uavbrutt serie av Route 66-nostalgi - «I got my kicks on Route 66 ...osv.» - åpenbart beregnet på målgruppas foreldre. Her er rustne skilter med «We\'re still OPEN» på bensinstasjoner og moteller, gamle neonlys og gjenspikra salooner. Psykedeliske hippiebusser, rustne tauebiler og forkrommede Chevy-er utgjør den søvnige byen Radiator Springs\' «befolkning». Alle i filmen er biler, selv fluene og kuene.

En obligatorisk romanse med en singel Porche og en moralsk oppstiver fra gamle Doc Hudson vederfares unge McQueen før det endelige racerbilløpet. Alt er dyktig og proft gjennomført, men filmens miljø og referanser er mer særamerikanske enn allmenngyldige. Ozonlaget, hva er nå det?

• Les ukas kinoanmeldelser

 LYNET MCQUEEN:  Går neppe på blyfritt. Foto: FILMWEB/BUENA VISTA INTERNATIONAL
LYNET MCQUEEN: Går neppe på blyfritt. Foto: FILMWEB/BUENA VISTA INTERNATIONAL Vis mer